Kronikk

Et stort steg i retning kjøkkenbenken

Regjeringa øker kontantstøtten og kutter i pappapermen samtidig som barnehagene blir dyrere. Umoderne, usosialt og et alvorlig tilbakeskritt for både barn og for likestilling.

Mor og datter lager muffins

Når kontantstøtten økes og det kuttes i barnehagene, er det en tydelig beskjed til norske kvinner om å være hjemme med ungene framfor å delta i yrkeslivet.

Foto: Illustrasjon: Colourbox.com

I dag underskrev Venstre-leder Trine Skei Grande og Krf-leder Knut Arild Hareide avtalen som sikrer flertall for Høyre og Frp-regjeringens budsjettforslag. Resultatet vil bli færre kvinner i arbeid, færre barn i barnehage og færre uker sammen for fedre og barn.

Gode barnehager er viktig for barn, og enda viktigere for barn fra familier med små ressurser og dårlige norskkunnskaper. SV er stolt av å være et barnehageparti. Med SV i regjering ble det innført full barnehagedekning og lovfestet rett til barnehageplass.

Les også:

Ingen vilje til å satse på barnehagene

Over 60.000 nye barn fikk plass i barnehagen, til en stadig lavere pris. Samtidig ble kontantstøtten redusert og begrenset til barn under to år.

Den rødgrønne barnehagepolitikken bidro til høy yrkesdeltakelse for kvinner, og fremmet integrering fordi det ble mindre attraktivt å velge kontantstøtte, samtidig som barnehagene ble prioritert.

Solveig Horne (Frp) sa i dag at regjeringens hovedprioritering var å få flere innvandrerkvinner i jobb. Hvorfor sørger de da for å få vedtatt et budsjett som går i motsatt retning, stikk i strid med viktig forskning på feltet?

Inga Marte Thorkildsen, SV

Barnehagene virker utjamnende og gir barn bedre muligheter til å lykkes i livet. Gode barnehager er viktig for barn. Men god kvalitet forutsetter politisk trøkk og vilje til å satse. Nå tyder mye på at denne viljen er forsvunnet og det er alvorlig.

Går mot egen prioritering

I dag var jeg på en stor internasjonal likestillingskonferanse. Der sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) at regjeringens hovedprioritering var å få flere innvandrerkvinner i jobb og hun slo fast at det er viktig med økt likestilling i familien.

Hun sa til og med at forskning viser at det er mer vold i tradisjonelle, ulikestilte familier, noe jeg er glad for at hun er opptatt av.

Men hvorfor sørger hun og regjeringa for å få vedtatt et budsjett som går i motsatt retning av hennes egen hovedprioritering, og stikk i strid med viktig forskning på feltet?

Likestilling avgjørende

Rimelig og tilgjengelig barnehageplass er viktig for den enkelte kvinnes mulighet til å delta i yrkeslivet. Men det er også viktig for verdiskapningen i samfunnet vårt.

Derfor er LO og NHO enige med oss både i sin motstand mot kontantstøtten og i forsvaret for fedrekvoten. Likestilling er bra for hele arbeidslivet, for hele samfunnet.

Gode barnehager er viktig for barn. Men god kvalitet forutsetter politisk trøkk og vilje til å satse. Nå tyder mye på at denne viljen er forsvunnet.

Inga Marte Thorkildsen, SV

Likestilling er avgjørende for norsk økonomi. Hvis kvinner i Norge hadde jobbet like lite som gjennomsnittet i OECD, hadde verdier tilsvarende hele den norske oljeformuen gått tapt!

Underlig prioritering

Med dette budsjettforslaget reduseres fedrekvoten, mens barnehageprisene og kontantstøtten økes. Barnehagene får et kutt på 344 millioner! Det er grunn til å bekymre seg for kvaliteten i barnehagene etter dette.

Et mindre likestilt arbeidsliv og flere hjemmeværende kvinner – ikke minst innvandrerkvinner, burde ikke være et mål i dagens Norge.

Når kontantstøtten økes, samtidig som regjeringen kutter den rødgrønne regjeringas forslag om å innføre to barnehageopptak, er det en tydelig beskjed til norske kvinner om heller å være hjemme med ungene noen måneder til, framfor å delta i yrkeslivet.

For en regjering som er så opptatt av «vekstfremmende» tiltak, er det en mildt sagt underlig prioritering.

Setter utviklinga i revers

Etter bare noen uker med blå-blå regjering, tegner det seg dessverre et bilde av en regjering som ønsker å sette likestillingsarbeidet tilbake i tid.

Inga Marte Thorkildsen, SV

Etter bare noen uker med blå-blå regjering, tegner det seg dessverre et bilde av en regjering som ønsker å sette likestillingsarbeidet tilbake i tid.

Det startet med forslaget om å gi fastleger mulighet til å slippe å henvise kvinner til abort, som utløste en storm av protester fra norske kvinner. Nå kuttes en lang rekke viktige likestillingstiltak, fedrekvoten kuttes og penger flyttes fra barnehage til kontantstøtte.

«Likestilling kommer ikke av seg selv», sa vi – noe som også ble navnet på den likestillingsmeldinga regjeringa nå har trukket tilbake. Kanskje er det nettopp her vi skiller lag.

Dagens regjering tror muligens det går an å endre mangeårige mønstre og sterke strukturer uten å gjøre noe særlig. Mer alvorlig er det at det de velger å gjøre bidrar til å sette utviklinga i revers.