NRK Meny
Replikk

Et spørsmål mellom mann og kone?

Idéen om at pappaperm er fint så lenge vi overlater det til familiene å velge «uten statens hjelp», er basert på feil fakta.

pappaperm

Vi trenger bare se til Danmark. Da de fjernet fedrekvoten i 2001, førte dette til en kraftig reduksjon i bruken av pappaperm, skriver LOs Synnøve Konglevoll i denne replikken til Cevitas Mathilde Fastings kronikk om likestillingstiltak. Bildet er en illustrasjon.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

I en kronikk publisert NRK Ytring 16. juli hevder Civitas Mathilde Fasting at norsk likestillingspolitikk nærmer seg en grense der ytterligere politiske tiltak vil «gripe utilbørlig inn i privatlivet».

Fasting baseres seg på to premisser. Det første er, med henvisning til en forskningsartikkel, at reformene som er gjennomført «ikke virker». Det andre er av ideologisk karakter. Hun tar avstand fra en politikk som har som mål å påvirke arbeids- og omsorgsfordelingen i den enkelte familie.

Feil fakta

Om det første – virkningen av tiltak – baserer Fasting seg på feil fakta. Det stemmer at fødselspermisjonen har økt – fra 28 uker med full kompensasjon i 1990, til 49 uker i dag. Det stemmer også at vi har fått full barnehagedekning. Men det stemmer ikke at kvinners yrkesdeltakelse har stått stille.

Det stemmer ikke at kvinners yrkesdeltakelse har stått stille.

Synnøve Konglevoll

Siden 1990 har norske kvinnenes yrkesdeltakelse økt betydelig, fra 59 prosent i 1990 til 67 prosent i 2012, i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg jobber betydelig flere av disse heltid. Mens 58 prosent av gifte eller samboende mødre jobbet deltid i 1991, viser tall fra 2012 at dette i dag gjelder 36 prosent av mødrene (barn under 16 år).

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Norge er et foregangsland

Og selv om Fasting kan vise til noen forskere som mener at innføring av fire måneders fødselspermisjonen i 1977 ikke styrket kvinners karrieremuligheter på kort sikt (det er det de skriver) og selv om det er riktig at barnehageutbyggingen har kommet etter at kvinner for alvor gikk inn i arbeidslivet, er det bred internasjonal enighet om at slike reformer fremmer kvinners arbeidsdeltakelse og likestilling mellom kvinner og menn.

Det er nok det ideologiske argumentet som er avgjørende: Pappaperm er fint – hvis vi overlater det til familiene å velge det ‘uten statens hjelp’.

Synnøve Konglevoll

For eksempel peker OECD (2012) på tre virkemidler som fremmer likestilling: barnepass med god kvalitet til rimelig pris, betalt foreldrepermisjon og bedre fordeling av foreldrepermisjon mellom fedre og mødre. De norske likestillingsreformenegjør oss til et foregangsland. Det er denne politikken Civita og Fasting argumenterer mot.

Da er det nok det ideologiske argumentet som er avgjørende: Pappaperm er fint – hvis vi overlater det til familiene å velge det «uten statens hjelp». Civita er som kjent høyresidens tenketank, og Høyre og Fremskrittspartiet har allerede tatt inn dette i sine programmer: Begge vil fjerne fedrekvoten og fremhever at familiene må bestemme dette fritt. Fasting etterlyser forskning. Men hun trenger bare se til Danmark. Da de fjernet fedrekvoten i 2001, førte dette til en kraftig reduksjon i bruken av pappaperm.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Vi trenger politikk

Fastings alternativ til dagens politikk er å legge bedre til rette for at kvinner skal få barn tidligere. Om bare kvinner får barn tidligere, trenger vi visstnok verken kvoter eller annen politisk styring. Men hvordan dette eventuelt skal skje, er hun svært uklar på. Dersom vi skal ha en politikk som legger til rette for flere unge mødre (og unge fedre, antar jeg?), så må vi ha nettopp det – en politikk.

I Civitas verden er det tydeligvis slik at det er grenser for politikk – så lenge de ikke selv er for den.