Et skjebneår for tillit til FN

2015 er et skjebneår for FN. Tilliten til verdensorganisasjonen er under press. FN blir stadig kritisert for å være for passiv og lite handlekraftig og en rekke pågående prosesser vil avgjøre om FN kan være den globale organisasjonen verden trenger for å ta tak i vår tids store utfordringer.

Diskusjonen om tillit til FN er ikke ny. Helt siden representanter fra 50 land samlet seg i San Francisco og stiftet FN i 1945, har den med jevne mellomrom blusset opp. Om det finnes en rød tråd i debatter om FN, så handler den om tillit – tillit til at FN vil handle når det er nødvendig og at FN løser oppgavene den er satt til.

Denne debatten er viktig for FN. Den er et uttrykk for at mange ser behovet for en sterk verdensorganisasjon. Utgangspunktet for det folkelige engasjementet er som oftest et ønske om mer FN, ikke mindre. Det kan være annerledes blant statene. Ikke alle ønsker nødvendigvis et sterkt FN.

Forbedring og fornying

Vi vil ha tydelige holdninger og handlinger i arbeidet for å fremme fred, utvikling og menneskerettigheter. Det har vært den norske holdningen gjennom mange tiår. Små stater er opptatt av at makt blir regulert av regler. Sårbare grupper er ofte avhengig av innsatsen til FN og FNs organisasjoner.

CARE, en av mange humanitære organisasjoner som jobber tett med FN, ønsker også en tydelig og handlekraftig organisasjon. Og nettopp vi som ønsker mer og bedre FN, må evne å se FN med et kritisk blikk. Organisasjonen må forbedres og fornyes hvis den skal kunne møte fremtidens utfordringer.

• FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook.

Viktige møter i hele år

2015 blir et skjebneår for debatten om tilliten til FN. Årskalenderen er full av viktige møter og prosesser.

• I mars arrangeres møte i kvinnekommisjonen. Bakteppet er økende motstand mot kvinners rettigheter og likestilling.
• I april er ikkespredningsavtalen (NPT) tema. 70 år etter Hiroshima og Nagasaki fortsetter atomvåpen å utgjøre en formidabel trussel mot vår eksistens.
• I mai skal et høynivåpanel levere en omfattende rapport med anbefalinger for FNs fredsoperasjoner, FNs flaggskip, som stadig får mer komplekse mandater å gjennomføre.
• I september møtes medlemslandene for å bli enige om nye utviklingsmål for å erstatte tusenårsmålene, som vil stake ut kursen for felles innsats mot fattigdom og bærekraftig utvikling.
• I oktober leveres en global rapport om gjennomføringen av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om Kvinner, fred og sikkerhet, til Sikkerhetsrådet.
• I desember arrangeres det avgjørende klimatoppmøtet i Paris, hvor menneskehetens fremtid står på dagsordenen.
• Samtidig ser vi pågående kriser og menneskelige lidelser i ufattelig omfang i blant annet Syria og Sør-Sudan, en global flyktningkrise, krig, terrorisme, og enorme humanitære utfordringer flere steder.

Dersom FNs medlemsland ikke klarer å bli enige om handling for å takle disse utfordringene i 2015, så er det en skamplett. Tilliten til FN vil svekkes. Da er det ikke sikkert at ønsket om et sterkere og mer effektivt FN vil ligge til grunn for videre debatt. Konsekvensen kan bli et varig svekket FN, og at flere bestemmer seg for å ta affære utenfor FN, enten gjennom sterkere regional handling, eller gjennom koalisjoner av land. Tendensen ser vi allerede. Sterke regionale sammenslutninger og koalisjoner er ofte nyttige, men ikke hvis de går på bekostning av en samlet verdensorganisasjon. Det kan gi økende polarisering, fragmentering og svekket internasjonal styring.

Utfordring for verdenssamfunnet

Dette er ikke bare en utfordring for FN som organisasjon, men for hele verdenssamfunnet og medlemslandene, inkludert Norge. Derfor er debatten om FN og tillit så viktig. Den handler om våre verdier og interesser.

Debatten om tillit må kobles med diskusjonen om legitimitet og relevans. Disse tre henger sammen. Dagens FN er et produkt av verden etter 2.verdenskrig. Store maktendringer har skjedd siden da. Hovedbildet i dagens situasjon er likevel at stater med makt fortsetter å søke legitimitet i FN.

FN er og forblir det høyeste nivået for global legitimitet. Det gir håp, men vi vet fortsatt ikke om dette vil fortsette, hvordan disse statene vil fortsette å engasjere seg i FN, og om FN selv vil evne å bedre reflektere den verden FN skal være et uttrykk for. Vi lever i en avgjørende tid.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Vetoretten fra en annen tid

I alle diskusjoner om FN og tillit er sikkerhetsrådet viktig, særlig på grunn av vetoretten. De faste medlemmene i rådet – altså Kina USA, Storbritannia, Frankrike og Russland – kan i praksis parkere en hvilken som helst resolusjon. Sikkerhetsrådets sammensetning og vetoretten tilhører en annen tid, men overlever fordi det verken er vilje eller evne til å enes om en grunnleggende reform. Vetoretten til de faste medlemslandene har en rekke ganger i FNs historie ført til handlingslammelse.

En grunnleggende reform av sikkerhetsrådet ville styrket FNs legitimitet, men det kommer ikke til å skje med det første. Likevel kan vi ikke gjøre reform av sikkerhetsrådet til en forutsetning for all debatt om FNs manglende handlekraft.

Vi er tilbake til utgangspunktet: Handlekraften bestemmes av Norge og de andre medlemsstatene. FN vil aldri bli mer en summen av medlemslandenes holdninger, syn og bidrag. Sannheten er at FN ofte blir en hendig skyteskive når medlemslandene svikter. Det gjør ikke debatten enklere, heller ikke for Norge. For et mer relevant og representativt FN, kan bli et FN vi i mindre grad vil like. Vi må likevel være med.

Mitt håp for 2015 er derfor at medlemslandene i de viktige forhandlingene evner å enes. Vi lever i en tid med utfordringer som kan synes uoverkommelige, men vi har heller aldri hatt større kunnskap om hvordan de kan løses eller bedre muligheter til å gjøre noe med dem. 2015 vil derfor vise medlemsstatenes evne og vilje til å handle, men også til å styrke FNs tillit.