NRK Meny
Normal

Et skattkammer av lyd

Voksruller var en like stor revolusjon som internett, mp3 og strømmetjenester.

Fonografsylinder

Dette er en fonografsylinder. Det første medie til å lagre lyd og musikk på. Her hjemme ble disse sylinderne gjerne kaldt for "voksruller" enten de var av voks eller det plast lignende materialet selluloyd. Sylinderen på bildet er fra 1911 og av merket Edison, men det kom en mengde andre produsenter etter hvert.

Foto: Kjell Thorsen

Guttorm Andreasen er fast musikkspaltist i Ytring på radio og nett.

For 202 år siden, i 1815, ble Rachel Wombough født i Delaware i USA. Hun lever lenge, Rachel. Så når hun er 83 år, i 1898, sitter hun i Thanksgiving-middag og er med på å leke med den mest innovative samtidsmotedingsen. En fonograf. En maskin som kan gjøre opptak av lyd!

Så far putter en voksrull inn i maskinen, alle på festen introduserer seg, prater litt om hvem de er, tenåringen er litt sjenert og vil ikke være med, og så synger de en sang.

Med Edisons fonograf ble musikken allemannseie.

Og med det har vi opptak av det aller tidligst fødte mennesket vi vet om. I dag kan jeg sitte på telefonen eller pc’en min og høre Cornelia snakke. En direkte forbindelse mellom meg og 1815. Det er egentlig helt vanvittig.

Universitetet i California i Santa Barbara har nå samlet og digitalisert over 13 000 voksruller i et skattkammer fullt av lydgull. Det er endeløst med gratis glede på den fantastiske nettsiden UCSB Cylinder Audio Archive.

Her kan du høre tidlig hillbilly-musikk fra 1920, trekkspill fra 1800-tallet, popmusikk fra 1. verdenskrig, realopptak fra Tahiti og Mexico, musikk av tidlige svarte komponister eller hva med litt tysk standup, deutsche komische zylindern!

For å skjønne noe av framtiden så må man kunne fortiden ordentlig. Musikkindustrien har på ganske kort tid forandret seg fullstendig. Fram og tilbake og helt nye veier som ingen så før vi var der. De siste årene har vi vært gjennom Napster og piratkrig, platebutikkens død, digital nedlastning, formater som kommer og går, strømming har vunnet så langt.

Mye av det samme skjedde fra 1880 og i en periode på 25 år. En ganske stille verden eksploderte. Lyd- og musikkteknologien ga oss maskiner som kunne ta opp lyd. Så kom stabile lagringsmetoder. Dingser som kunne avspille lyd. Og så kom radioen. En helt ny tid var født, en verden med musikk og lyd i.

For å skjønne noe av framtiden så må man kunne fortiden ordentlig.

Med Edisons fonograf ble musikken allemannseie. Entusiaster reiste jorda rundt og gjorde opptak, middelklassen kjøpte avspillere, voksrullen vant som lagringsformat. Plutselig kunne man høre musikk fra hele kloden, hjemme i stua. Ukjent og spennende. Musikere og komponister fikk tilgang til ny musikk, eksperimenterte og prøvde seg fram. Og så utviklet genrene seg til de vi kjenner, 100 år senere.

Det er helt nydelig å kunne sitte i 2017 og høre på The Imperial Marimba Band spille «12th St Rag». Eller hva med herlige «Afghanistan» med Lopez and Hamiltons Kings of Harmony Orchestra, en fjolle-jazz-låt med klassisk tilsnitt og arabiske overtoner, i en innspilling fra 1920.

Teknologien er forskjellig og tempoet kjappere, men i dag handler det egentlig om det samme. Musikere og komponister hører lyden av hele verden. Brukere velger i alt som finnes av musikk. Verdens største musikkbibliotek er bare noen mobiltelefonknapper unna. Ny musikk og ny teknologi vil oppstå.

Og der ute sitter ungdommen og tar gamle lyder og sampler og lager nytt. Det blir flott musikk av sånt. For eksempel er Ed Sheerans massive hitlåter i 2017 basert på rytmikk og lydinnovasjon fra Jamaica på tidlig 60-tall.

Her er den kanskje største moderne hiten basert på et gammelt sample, Mobys «Natural Blues», egentlig en innspilling med Vera Hall fra 1937.

Nytt og gammelt. Som voks som nettopp har smeltet.

Guttorm Andreasen er musikkjournalist, musiker, DJ og foredragsholder med mange års fartstid som programleder i NRK og fast musikkspaltist i Ytring. Hver uke kobler våre faste spaltister musikk med politikk og aktualiteter i Ytring på P2 søndag kl. 11.