Replikk

Et rop om bedre helsetilbud

Legemangel koster millioner av menneskeliv hvert år. Å påpeke det er hverken arrogant eller kulturundertrykkende.

HEALTH-EBOLA/WESTAFRICA-REDCROSS Health workers carry the body of an Ebola virus victim in Kenema

Helsearbeidere bærer et offer for Ebolaviruset i Sierra Leone. Å påpeke at legemangel koster millioner av menneskeliv hvert år er hverken arrogant eller undertrykkende, skriver Kyrre Lind.

Foto: STRINGER / Reuters

Denne replikken følger opp debatten mellom Tomm Kristiansen og Kyrre Lind. Det siste innlegget i debatten var «Hvit lege, svart heksedoktor» av Tomm Kristiansen som ble publisert 14. juli.

Tallene om at verden, ikke bare Afrika, mangler om lag 2.3 millioner leger og helsepersonell kommer ikke fra oss, men fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Det dør 13 millioner mennesker hvert år av smittsomme sykdommer, fødselskomplikasjoner og underernæring.

Om Kristiansens «folkehelbredere» hadde kunnet, hvorfor kurerer de ikke disse?

LES OGSÅ: Glemte kriser, glemte gleder

Ikke kulturell arroganse

Det er ikke slik at løsningen er to millioner flere Leger Uten Grenser leger. Vi er ikke verdens helsevesen, alle land har et ansvar for å sørge for god helse til sin befolkning.

Vi jobber heller ikke langsiktig, men er der hvor nettopp mangelen på hjelp er akutt. I områder som har et kronisk dårlig helsevesen prøver vi å gjøre det beste vi kan og redde så mange liv vi klarer og dermed vise at det nytter – om man satser på helse.

Det er heller ikke slik at «folkehelbredere» kun finnes i Kristiansens «Afrika». På mandag kom nyheten om at en «healer» ble anmeldt for å ha behandlet en kreftsyk kvinne i Norge. Det er ikke kulturell arroganse å tviholde på forsvarlig medisinsk behandling.

LES OGSÅ: Vi trenger mer dårlig nytt

Kunnskapsoverføring

Arrogansen ligger i å forvente at mennesker som ikke har tilgang på god helsehjelp skal akseptere at det er slik. Det finnes utallige dyktige leger, sykepleiere, anestesileger, kirurger osv i alle verdens land – det vet jeg fordi Leger Uten Grenser jobber med mange av dem, av våre 35 000 ansatte verden rundt er 90 prosent lokalt ansatte – de er verken arrogante eller selvopptatte.

Det er verken arrogant eller en ydmykelse å tilby helsehjelp til de som trenger det mest.

Kyrre Lind

Kristiansen har rett i at det finnes mye kompetanse, også blant de som ikke har skolemedisinsk utdanning. Derfor er mobilisering av lokale krefter et bærende element i Leger Uten Grensers arbeid. Et godt eksempel er kunnskapsoverføring, å sette ufaglært personell i stand til å utføre nye oppgaver.

I Swaziland, et land med skrikende mangel på helsepersonell, læres lekfolk opp til å gjøre oppgaver som sykepleiere vanligvis gjør. At Kristiansen mener vi ser på disse menneskene som «skadelige afrikanere» stemmer rett og slett ikke.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Et status quo som koster liv

Det er også en argumentasjon som en respektert journalist som Kristiansen burde holde seg for god for. Det virker som Kristiansen vil ha dette til å dreie seg om hudfarge og kultur. Han om det. Men det å gi god helsehjelp er altså ikke å påtvinge vestlig kultur. Og det er verken arrogant eller en ydmykelse å tilby helsehjelp til de som trenger det mest.

Arrogansen ligger i å forvente at mennesker som ikke har tilgang på god helsehjelp skal akseptere at det er slik.

Kyrre Lind

Mitt eksempel med Ebolaepidemien (ikke aids, som Kristiansen tar ut av lufta) var for å vise at det kan gå riktig galt, når en skal behandle dødelige sykdommer uten den riktige kompetansen. Dette er derimot arrogant og en underkjennelse av andre kulturers helsearbeid i Kristiansens verden. I virkelighetens verden dør det millioner av mennesker verden over av lidelser og sykdommer som kunne vært behandlet.

Og det aller mest bekymringsfulle ved dette, er at Kristiansen ved å underkjenne verdens mangel på helsearbeidere bidrar til å opprettholde et status quo som koster menneskeliv.