NRK Meny
Kronikk

Et politisk vendepunkt i Tyskland?

Er de ukentlige innvandringskritiske demonstrasjonene i Dresden et varsel om en forandring i det tyske politiske landskapet?

Demonstranter holder oppe tyske flagg under en PEGIDA-demo 22. desember 2014

«Vi er folket»: slagordet er det samme som i 1989, men budskapet er et helt annet. Ukentlige demonstrasjoner mot innvandring i Dresden har samlet over 10.000 sympatisører.

Foto: HANNIBAL HANSCHKE / Reuters

«Ikke følg deres opprop, for alt for ofte har de fordommer, kulde og til og med hat i sine hjerter!» Forbundskansler Angela Merkel holdt en oppsiktsvekkende nyttårstale. Den var rettet mot den nye bølgen av innvandringsprotester i Tyskland.

De kaller seg «Pegida». Det er en forkortelse for «Patriotiske Europeere mot islamisering av vesten». Pegida er en tysk protestbevegelse som mener at Europa trues av islamisering, og at tyske politikere svikter sine velgere. Bevegelsen har fått enorm oppmerksomhet i Tyskland de siste par månedene, og mange mener at den symboliserer et politisk vendepunkt i landet.

SE OGSÅ: Urix om demonstrasjonene i Tyskland

«Vi er folket»

«Wir sind das Volk» – «Vi er folket» – ropte demonstrantene i gatene i Øst-Tyskland høsten 1989, og kampropet ble et symbol for den fredelige revolusjonen som veltet kommunist-diktaturet. Nå har Pegida gjort slagordet til sitt, og bevegelsen har kopiert tradisjonen fra 1989 med såkalte mandagsdemonstrasjoner.

Blir «Alternativ für Deutschland» partiet som skal endre det politiske landskapet i Tyskland?

Arnt Stefansen, frilansjournalist

De siste ukene før jul deltok opptil 15.000 mennesker i slike markeringer i østtyske Dresden, og det har vært mindre demonstrasjoner i Köln, Düsseldorf og Kassel i det vestlige Tyskland.

Men det politiske innholdet i dagens protester er altså et helt annet enn i 1989. Nå er budskapet en hard kritikk av myndighetenes innvandringspolitikk.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Hver tredje tysker

Det store flertallet av tyskerne finner det usmakelig at symbolikken fra DDR-revolusjonen brukes på denne måten. Forbundskansler Angela Merkel, som selv er fra Øst-Tyskland, sa det slik i årets nyttårstale: «I dag roper mange igjen ‘vi er folket’ på mandagene. Men egentlig mener de: ‘de [innvandrerne] hører ikke til oss’, på grunn av sin hudfarge eller religion.»

Men likevel: Ifølge en ny undersøkelse sier 29 prosent av tyskerne at de støtter demonstrantene i Dresden. Og hele 65 prosent mener at regjeringen ikke tar den rekordhøye innvandringen på tilstrekkelig alvor. I 2014 kom nærmere 200.000 asylsøkere til Tyskland, hovedsakelig fra krigs- og konfliktområder som Syria, Afghanistan, Irak, Eritrea og Somalia. Det er en økning på mer enn 60 prosent fra året før.

Annerledeslandet

Til tross for den voldsomme økningen i tallet på asylsøkere, og til tross for folkelig misnøye og gatedemonstrasjoner, står Tysklands politiske partier forbløffende samlet i sin kritikk av Pegida. De fryktelige erfaringene fra Hitler-regimet har vist tyskerne hva nasjonalisme og rasisme kan føre til, og det har vært svært vanskelig for populistiske høyrepartier å etablere seg i landet.

70 år etter den annen verdenskrig har ennå ingen slike partier fått innpass i den tyske nasjonalforsamlingen, bare i delstatsparlamentene. Dette har gjort Tyskland til et slags «annerledesland» i Europa – etter tiår med betydelig innflytelse for slike partier i land som Frankrike, Italia, Østerrike, Belgia, Nederland og Skandinavia.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Alternativ for Tyskland

Angela Merkels harde ord i nyttårstalen har også fått full støtte fra partiene i Forbundsdagen – både fra koalisjonspartneren Sosialdemokratene, og fra opposisjonspartiene De Linke og De Grønne.

Hva står egentlig AfD for?

Arnt Stefansen, frilansjournalist

Men kansleren har også møtt kritikk, blant annet fra «Alternativ for Tyskland» (AfD, «Alternativ für Deutschland»), et EU-skeptisk parti, som de siste månedene har hatt stor fremgang på meningsmålingene, og ligger an til en plass i Forbundsdagen ved neste valg. En av AfDs ledere sier at «Angela Merkel dømmer mennesker ovenfra og ned, uten å kjenne dem», og han selv har ikke noen problemer med å delta i mandagsdemonstrasjonene i Dresden. Ifølge en måling fra Forsa-instituttet er over 70 prosent av AfDs medlemmer positivt innstilt til protestene, og mange av dem har også selv vært med.

Hvem er AfD?

Blir «Alternativ für Deutschland» partiet som skal endre det politiske landskapet i Tyskland og bli det første partiet til høyre for Kristeligdemokratene (CDU/CSU) i den tyske Forbundsdagen? Det er et viktig spørsmål i tysk politikk.

Det andre store spørsmålet er: Hva står egentlig dette partiet for? I utgangspunktet virker AfD nokså tilforlatelig, med tidligere CDU-medlemmer og høyt kompetente økonomer som lederskikkelser, og med Tysklands forhold til EU som hovedsak. Partiet mener blant annet at Euro-samarbeidet er dømt til å mislykkes fordi økonomiene i medlemslandene er så ulike.

Profilerte nynazister og høyreekstreme deltar i protestene.

Arnt Stefansen, frilansjournalist

Mangehodet troll

Men «Alternativ fra Tyskland» har mange ansikter, og nedover i partiet er det mange som ønsker en mer innvandringskritisk kurs. Dette har kommet til overflaten i forbindelse med protestene i Dresden, og det pågår nå en hard kamp om partiets sjel. De fleste i partiet støtter demonstrantene, og mener det er riktig og politisk legitimt å kritisere myndighetenes innvandringspolitikk. De viser blant annet til at 70 prosent av alle flyktninger og asylsøkere som kommer til Tyskland ikke har rett til opphold, men får likevel lov til å bli.

Men det er også kjent at profilerte nynazister og høyreekstreme deltar i protestene og mange i AfD frykter at dette kan bli en politisk belastning for partiet akkurat som det holder på å finne fotfeste.