NRK Meny
Replikk

Et parti i moralsk krise

Måten ledelsen i Arbeiderpartiet opptrer i flyktning- og asylsaken er i ferd med å splitte oss. Det skaper massiv uro innad i arbeiderbevegelsen.

Asylsøkere

«Det er ikke sikkert skadene noen gang kan repareres dersom Arbeiderpartiets ledelse fortsetter samme kurs som er helt i strid med våre grunnleggende verdier om solidaritet og likeverd», skriver kronikkforfatteren. På bildet ser vi flyktninger ankomme Vestleiren, ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Det ligger en lite reflektert ironi i Martin Kolbergs forsvarstale for Arbeiderpartiets opptreden i flyktning- og asylkrisen på Ytring den 22. januar. Han skryter og bortforklarer: «Vi var i skuddlinjen under asylbarndebatten for et knapt år siden. Da Marie Amelie-saken raste i januar 2011, ble vi stående alene i stormen». Kolberg skriver om vårt felles parti. Det er flaut. Kjempeflaut.

Nei da, Martin. Hverken du eller jeg er blant dem som har vært i skuddlinjen eller overlevd stormen. De finner vi innestengt i en fangeleir nord i landet – de samme personene som vårt parti nå tillater å tvangsutsende uten at søknadene om asyl er behandlet på en forsvarlig måte. Rettsløse flyktninger som fraktes med tvang ut av landet i 30 kuldegrader. Arbeiderpartiets ledelse burde skamme seg.

Kolberg skriver om vårt felles parti. Det er flaut. Kjempeflaut.

Eddie Whyte

Arbeiderbevegelsens naturlige ansvar

Vi er midt i en internasjonal krise. Ikke fordi noen titusener har krysset Norges grenser, men fordi 60 millioner er på flukt fra krig og forfølgelse. Og vi og våre allierte har vært med på å skape kaoset de flykter fra. Er det ikke en selvfølgelighet i arbeiderbevegelsen at vi har et medførende ansvar for å ivareta medmennesker i nød?

Samtidig med at tvangsutsendelsen av mennesker til Russland skaper oppsikt, tar Solberg-regjeringen andre grep som vil legge til rette for å utvise tusenvis av asylsøkere inkludert både barnefamilier og enslige, mindreårige til noen av verdens farligste konfliktområder. Og Arbeiderpartiet tier stille.

Ikke lenger typisk norsk å være god

Norges omdømme i utlandet har aldri vært dårligere. Statens brutale opptreden mot forsvarsløse flyktninger på leting etter en trygg havn skaper negativ oppmerksomhet verden rundt og fordømmes av det internasjonale samfunnet: FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR), Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomité. Det er ikke lenger typisk norsk å være god.

Arbeiderbevegelsen er fellesskapets viktigste verktøy og den er unik i verden.

Eddie Whyte

Jeg husker godt Martin Kolbergs berømte tale på Arbeiderpartiets landsmøte i 2005 om «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen». Men partiledelsen har tydeligvis glemt den – og at de er en del av et fellesskap som er større enn selve partiet – nemlig arbeiderbevegelsen som forener våre faglige, politiske og humanitære organisasjoner og våre ungdomsorganisasjoner. Arbeiderbevegelsen er fellesskapets viktigste verktøy og den er unik i verden.

Frykter splittelse

Mange medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet, LO og arbeiderbevegelsen ellers har tradisjonelt gitt sin støtte til Arbeiderpartiet basert på det vi trodde var en felles forståelse av begrepet solidaritet.

Partiet vårt er i en moralsk krise, Kolberg. Det er nå det gjelder.

Eddie Whyte

Partiledelsens opptreden i flyktning- og asylsaken skaper massiv uro innad i bevegelsen og er i ferd med å splitte oss. Det er ikke sikkert skadene noen gang kan repareres dersom Arbeiderpartiets ledelse fortsetter samme kurs som er helt i strid med våre grunnleggende verdier om solidaritet og likeverd. Partiet vårt er i en moralsk krise, Kolberg. Det er nå det gjelder. Jeg sier som partiveteran og tidligere statsråd Thorbjørn Berntsen «Vi kan faen ikke holde på sånn som nå.»