Kronikk

Et opprop for Oslo mottak

Det vi får til med integreringsmottaket i Oslo, er nettopp det regjeringen sa de ønsket.

Ila integreringsmottak i Oslo på en vinter dag.

Integreringsmottaket i Oslo skal legges ned. Mottaket er en suksess, og bør få fortsette, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Foto: Anders Fehn / NRK

Kort tid etter at stolte og engasjerte medarbeidere på Oslo mottak feiret 1-års jubileum, kom sjokkbeskjeden: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI) sier opp avtalen med Oslo mottak, halvveis gjennom en avtalt prosjektperiode. Kommunens første asylmottak, selve motoren i utviklingen av bedre integrering i hovedstaden, må stenge allerede 31. mars neste år.

Paradokset synes åpenbart: Oslo er Norges største by, og har en stor andel av de utfordringene som regjeringen sa den ville løse gjennom ordningen med integreringsmottak. Integreringsmottak er i praksis regjeringens eneste ordentlige grep for bedre integrering!

I Oslo heier vi på alt som gir flyktninger i Norge mulighet til å bidra med egne ressurser, framfor å passiviseres og klientifiseres. Vi ønsker sterkt at mennesker som kommer til Norge skal få delta fra første stund, med utdanning, arbeid og språkopplæring. Vi ønsker at de skal få oppleve fellesskap, og bli inkludert.

Alle asylsøkere og flyktninger har nytte av aktiviteter og heldagsprogram i stedet for å sitte passive på et mottak.

Vi ønsker ikke at folk skal sitte i måneder og år på mottak uten noe å gjøre, eller at folk som kommer med kompetanse ikke skal få bruke den. Alt dette og mer til har gjort Oslo mottak til en suksess. Men de samme aktørene som helt inntil i dag har skrytt av mottakets gode resultater, legger nå mottaket ned. Det gir ikke mening. Talepunktene fra statsråd Sylvi Listhaug for et år siden framstår nå som tomme ord.

Ifølge både UDI og IMDi står det ikke på kvaliteten på arbeidet på mottaket. Tvert imot omtaler de Oslo som en meget sentral og viktig samarbeidspart i integreringsarbeidet. De deler også vurderingen av den høye kvaliteten på tilbudet. Blant eksemplene på godt og innovativt integreringsarbeid finner vi:

  1. Rask og tidlig kartlegging av hver enkelt flyktnings ressurser, og hva som er viktig for dem. Dette er oppskriften på god integrering, sammen med utformingen av et individuelt heldagsprogram.
  2. Samarbeid mellom en rekke aktører mens flyktningen bor i mottak. Frivillige og sivilsamfunnet er trukket inn i arbeidet, som en avgjørende del av aktivitetene både i heldagsprogrammet og i fritiden til flyktningene. Her kan nevnes naboer, Norges Røde Kors, Caritas, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. Dette bidrar til at asylsøkere kan komme raskere ut i samfunnet og i arbeid enn de ellers ville ha gjort på et ordinært mottak. Og det legger grunnlaget for videre samarbeid også etter bosetting.
  3. På mottaket i Oslo er det flere tilbud for både voksne og barn. Barna går i barnehage på mottaket, mens de voksne lærer norsk eller er i praksisordninger.
  4. Oslo Voksenopplæring tilbyr norskundervisning ikke bare de 175 timene som de er forpliktet til. De fortsetter undervisningen til flyktningen har flyttet fra mottaket og ut i bydel.

UDI og IMDi begrunner nedleggelsen utelukkende med lavere forventede ankomsttall. Vi som alle andre har forståelse for at man er nødt til å bygge ned mottakstilbud når ankomsttallene er så lave som de er. Bydelene i Oslo har også blitt svært flinke på å bosette raskt, og det er en god ting.

Integreringsmottak er i praksis regjeringens eneste ordentlige grep for bedre integrering.

Men det holder ikke som hele forklaringen på nedleggelsen. Fortsatt er det 30 ordinære mottak igjen rundt omkring i landet. Hvorfor legger man ikke heller ned flere av disse, dersom det ikke er nok asylsøkere og flyktninger til å fylle opp mottaksplassene? Istedenfor velger man altså å legge ned et svært velfungerende integreringsmottak i Norges hovedstad.

Vi skal ta imot 300 flyktninger neste år. De trenger vel også god integrering? Vi mener at alle asylsøkere og flyktninger har nytte av aktiviteter og heldagsprogram i stedet for å sitte passive på et mottak og vente på bosetting. Regjeringa burde ta grep som sikrer at flere og ikke færre mottak blir integreringsmottak.

De samme aktørene som har skrytt av mottakets gode resultater, legger nå mottaket ned.

Til slutt: Samtidig som myndighetene sier at det ikke er nok flyktninger til å holde dette integreringsmottaket gående ut prøveperioden, sitter altså millioner av flyktninger fast i land som verken har kapasitet eller ønske om å ta imot dem. Flyktningene kommer ingen vei, og vi får jevnlige nyheter om forferdelige forhold i leirene, med slaveri, menneskehandel og utnytting av mennesker i krise.

Dette er uverdig, og vi mener at Norge burde bidra mer til å få løst situasjonen. Uansett er vår sterke oppfordring til myndighetene:

Ta til fornuft og omgjør beslutningen! Oslo trenger vårt integreringsmottak.