Hvert eneste år på denne tiden blir vi presentert for grufulle historier om maktmisbruk på sitt aller verste. De seneste ukene har vi hørt om flere voldtekter på de store landsdekkende russetreffene, og senest nå på Tryvann natt til 11. mai. Det har blitt en ekkel tradisjon at antallet overfallsvoldtekter ser ut til å øke dramatisk når vinteren slipper taket.
Voldtektsstatistikken har enorme mørketall, mye fordi voldtekt alltid har vært et tabubelagt tema. Nettopp derfor er det viktig med en stor og god debatt, slik at det vil bli større aksept både for å anmelde og for å få hjelp. Problemet er bare at debatten aldri får bredden den fortjener.
Jentene må forklare seg
Personlig synes jeg det er forkastelig når enkeltpolitikere og partier forsøker å slå politisk mynt i slike sammenhenger, og dermed innkassere billige poeng på å dra det offentlige ordskiftet ned i søla. I en slik debatt må en legge til grunn at alle, uavhengig av politisk ståsted, ønsker å bekjempe disse forferdelige handlingene.
Det er noe elementært feil med retorikken i voldtektsdebatten, selv når den ikke dreier seg om hva hvert enkelt parti har programfestet bevilgninger til. En kan gi media mye av skylden for hvordan artikler og nyheter om voldtekt vinkles, men ved å lytte til diskusjoner mellom folk flest, oppdager en raskt at det ikke utelukkende er et journalistproblem. Moralen i dagens samfunn er at en ikke må bli voldtatt, og dette er også kjernen i debatten.
LES: – Tror mange sier «tenk om det var meg»
Ikke straffbart å drikke seg full
Fokuset er på hva jentene kan gjøre for å ikke bli voldtatt. Det er de som må forklare seg, endre seg. Ikke minst har dette blitt tydelig i medieomtalen av de nevnte russevoldtektene. Vi har igjen sett jenter snakke om hvilke forholdsregler de tar, om å ikke gå alene, særlig ikke etter mørkets frembrudd.
Hvor er overgriperen oppe i alt dette? Problemet med voldtekt er jo at overgriperen voldtar, og dermed gjør noen til et offer. Altfor ofte virker mange å mene at promillenivå, bekledning og relasjon mellom offer og overgriper er relevante opplysninger. Det er derfor viktig å poengtere at det ikke er straffbart å drikke seg full, det er ikke ulovlig å iføre seg korte kjoler, det er ikke forbudt å flørte uten å ha noen intensjon om videre utvikling.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Selvforsvar
Å voldta et annet menneske er derimot en forbrytelse. Forbryteren er den eneste som i ettertid skal stilles til ansvar. Mellom offer og overgriper eksisterer det aldri et skyldspørsmål. Aldri. En sier aldri til en butikkansatt at «de kanskje ikke burde ha så mye i utstillingsvinduet» etter et tyveri, og det hjelper ikke for en som er tatt i fartskontroll å si at «bilen har for mange hestekrefter til å holde fartsgrensa».
Problemet med voldtekt er at noen mener det er greit å forgripe seg på et medmenneske, og det er her tiltakene må settes inn. Å mene at utsatte grupper skal måtte lære seg selvforsvar, er derfor å begynne i feil ende. Den dagen vi får et samfunn som krever at vi må lære oss å slåss for å kunne gå fritt på gata, har vi tapt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Politikernes plikt
En voldtekt er en tragedie for ethvert enkeltmenneske som blir utsatt for det, men det er også en tragedie for alle andre som i en direkte konsekvens blir fratatt retten til å føle seg trygg. Uten trygghet har man heller ingen frihet til å bevege seg alene uten frykt som uønsket følgesvenn. Å bli frarøvet disse rettighetene er overgrep, og det er dermed samfunnets ansvar å reagere.
Retten til å bestemme over egen kropp er ukrenkelig. Det er politikernes plikt å skape rammene for en trygg by, og det er vår plikt som medmennesker å etterstrebe et samfunn hvor ingen utøver maktmisbruk og vold mot andre. La oss derfor starte med oss selv. Voldtekt er aldri offerets skyld. Aldri.
