Et nytt, spennende flertall i sikte

Alle endringene i juni-målingen fra Norstat for NRK er innenfor feilmarginen. Det er 40 måneder til stortingsvalget.

Ikke la det være et undersolgt poeng når målinger skal tolkes, men noen av oss bruker ventetiden til å se på de tallene som kommer hver måned. Norstats juni-måling for NRK kan leses med interesse i lys av helgens store begivenhet i norsk politikk: Arbeiderpartiet skifter leder.

Når Jonas Gahr Støre denne uken overtar lederklubbe og firma-el-bil etter Stoltenberg, arver han et parti som ligger stabilt og høyt på målingene. Med god margin over valgresultatet på 30,8 prosent. På Norstats NRK-målinger holder Ap nivået på over 35 prosent oppslutning for fjerde måned på rad. På snittet av målingene ligger partiet noe under dette.

Støre overtar etter partilederen som for første gang ledet Ap inn i en regjering med andre partier. Sp så til venstre og SV gikk i regjering. For første gang. Det rødgrønne samarbeidet var historisk på flere måter.

Flyter tilbake

De tre rødgrønne partiene har på mai og juni-målingene sett 44-tallet samlet. Selv med SV under sperregrensen gir juni-målingen dem 75 mandat (10 mandat fra flertall), det er den beste rødgrønne uttellingen på Norstats NRK-målinger hittil i år.

Lørdagens Ap-landsmøte kan dessuten glede seg over to andre funn i bakgrunnstallene: Ap har de mest lojale velgerne av samtlige parti, når man måler denne målingen mot fjorårets valg. Ap setter ettervalgs-rekord i å hente tilbake Høyrevelgere: 37 600 av dem som sier de stemte Høyre i fjor høst, sier nå at de ville stemt Ap, dersom det var valg nå.

Disse velgerne ble kalt flytvelgere i valgkampen, det var dem Ap mistet grepet om. Støre må vinne dem tilbake, skal han ha håp om å ta statsministerposten fra Høyre. Derfor er tallene godt nytt, selv om målingen isolert sett gir fortsatt flertall for dagens fire samarbeidspartier.

Nytt flertall i sikte

Jonas Gahr Støre må sikre flertall for Aps politikk etter valget i 2017. De alliansene må han bygge i god tid før det. På en eller annen måte. Skal Ap gå alene må det være med avklart støtte i stortingssalen. Skal han få til et nytt flertallsprosjekt, er det langt fra sikkert at det holder med SV og Sp.

Derfor er det verd å legge merke til et utslag på denne meningsmålingen - som vi selvsagt ikke skal legge for mye i - men for eksperimentets skyld:

SV, Ap, Sp og KrF gjør sin beste Norstat-måling for NRK etter valget og får flertall med 86 mandat.

I januar fikk partiene 85 mandat, ellers har de fått færre mandat enn hva som kreves for flertall.

SV, Ap, Sp, Krf får altså 86 mandater. Det samme som dagens fire samarbeidspartier. MDG får de siste 8 mandatene. Bytter KrF side, hjelper det ikke om MDG (plutselig) skulle støtte høyresiden.

Det er også interessant å se at for første gang etter valget lekker KrF en ikke ubetydelig andel velgere til Ap, mens det ikke lekker noe til de to regjeringspartiene KrF har samarbeidsavtale med. Rundt 11 500 av fjorårets KrF-velgere sier de ville stemt Ap dersom det var valg i dag.

Ap-lekkasjen er mer enn dobbelt så stor som i mai, men likevel holder KrF et lojalitetsnivå på over 80 prosent.

Skal dette bli en realistisk blokk for Støre, må selvsagt mye skje i norsk politikk frem mot 2017.

Dagens samarbeidspartier må ikke få flertall og sikre gjenvalg. KrF bør ikke gå inn i regjeringen denne perioden. Tanken må sette seg i Ap og KrF.

I KrF er det langt fra sikkert at Hareide vil være fremmed for tanken når kalenderen viser 2017, i Sp vil ingen bli lei seg for et mer sentrumspreget regjeringsprosjekt, men forankret i Ap. Støres verdiforankrede tilnærming er det knyttet store forventninger til i KrF. I Sp er tilliten til ham god, både politisk og personlig, etter åtte rødgrønne år.

I den grad vårens forhandlinger har sådd skepsis til Ap i KrF-kretser, er det god tid for Støre til å endre på inntrykket.

Hvor mye SV vil ha å si i eller rundt et slikt prosjekt, er sterkt avhengig av hvilken side av sperregrensen partiet havner på. Forholdet mellom SV og KrF er kanskje først og fremst gjensidig i den forstand at man ikke ser et regjeringssamarbeid som naturlig. Samarbeid i Stortinget er noe annet. SV er uansett bedre tjent med en mindretallsregjering med Ap, eller Ap-sentrum, enn noe som minner om dagens regime.

Vippemakten

I likhet med KrF valgte også Venstre å stå utenfor regjering, i den tro at vippemakten skulle sikre dem større gjennomslag. I velgermassen har det ikke slått til så langt. Venstre har i noe ujevn grad gått ned på Norstat-målingene etter stortingsvalget, og ikke nådd nivået fra valgresultatet på 5,2 prosent.

Denne måneden faller partiet i likhet med SV under sperregrensen. Venstre mister velgere til Ap, ikke til regjeringspartiene (de to siste månedene). Denne måneden mister de også mange velgere til MDG, mens hele 22,6 prosent av 2013-velgerne til Trine Skei Grande har satt seg på gjerdet.

På Norstats målinger for NRK slår altså vippemakten ulikt ut for KrF og Venstre. KrF går ørlite frem og holder på lojaliteten, mens Venstre opplever nedgang og en mer skeptisk avventende velgergruppe. På snittet av meningsmålingene går Venstre og KrF i større grad hånd i hånd med et nivå rett over 5 prosent de siste månedene.

For KrF vil det sitte langt inne å snu seg mot Ap, hvis man ser gode resultater av samarbeidet med de blå. KrF vil vente i det lengste med kursendring.

Knut Arild Hareide og co ser ut til å trives som omsvermet sentrumsparti med friere på tunet. Senterpartiet er politiske opportunister.

Jonas Gahr Støre skal ikke bli den andre Ap-lederen etter krigen som ikke blir statsminister.

Derfor trenger han et flertall.