I år må vi som har stemmerett ta et valg. Det ene alternativet høres behagelig ut, og består i å fortsette som i dag. Rødt og blått prøver å overbevise deg om at vi har utømmelige kilder, selv om de vet at klimaendringer, forurensninger og overforbruk av jordens ressurser truer livet på jorden. De nevner ikke de økonomiske kostnadene ved å velge å fortsette å pumpe opp olje og gass i stedet for å starte det grønne skiftet nå. De prøver å fortrenge at penger har lite å si om vi har vann til knærne og mangler ren luft å puste i.
I år handler det om å stemme på et parti som ikke bare er opptatt av lommeboka di her og nå, men som er opptatt av hva slags livsvilkår barnebarna dine skal få. Vil du i stedet stemme på et parti som tror det er mulig å opprettholde evig vekst og at kjøpefesten aldri vil ta slutt? Kan du tro på at dine og mine grådige valg ikke vil ha konsekvenser?
Problemet er at det eneste stedet vi kjenner til hvor det er liv i universet, er i den tynne biosfæren som omgir oss. Den tynne bobla som omkranser det lille støvkornet i galaksen kalt jordkloden. Det er her vi bor, og gjennom generasjoner har vi basert økonomien og politikken på at kloden er en utømmelig kilde. Det har gitt oss uante muligheter, og en livsstil vi ikke vil endre på.
Tålegrensen er nådd
Den røde og den blå blokken har krangla om den årlige fordelingen av deres etablerte sannhet. Vår plikt er å ta ut stadig mer av klodens ressurser, og enten må det gå til bedriftseieren eller den ansatte arbeideren. Men ingen av blokkene har tvilt på at det alltid ville være flere skoger å hugge, flere oljebrønner å tømme, mer plass til avgasser i atmosfæren, og at havet er utømmelig for fisk og en fin lagringsplass for plast og gift.
Verden har aldri vært svart/hvit, men gjennom generasjoner har synet på fordelingen handlet om rødt og blått. I dag er vi over syv milliarder mennesker, og i vårt lille hjørne her i Norge er det et ressursforbruk som skulle tilsi at biosfæren var mer enn tre ganger så stor som den er. Det er den ikke, og vi har ikke noe beboelig alternativ. Det er bare lille Tellus, og denne planeten utgjør hele vårt livsgrunnlag.
Derfor trenger vi en ny retning i politikken, som utfordrer det etablerte tankemønsteret om evig utgraving og forbrenning. Den grønne retningen fordeler ikke bare ressursene mellom de levende, men også til fremtidige generasjoner. Når vi i dag sløser med ressurser, ødelegger naturen og fyller atmosfæren med CO₂, er det på bekostning av din datter, og våre alles ufødte barn, barnebarn og oldebarn. Klodens tålegrense er nådd, og vi vil ikke få det bedre av å utradere mer.
Vi deler det vi har
Resultatet av en grønn retning kan bli at du må reparere litt mer framfor å kjøpe nytt. Dele bilen med naboen framfor å konkurrere om å ha den største og nyeste, og det kan være du må bruke litt mer tid på menneskene rundt deg, framfor å være på et kontor hvor du er en del av problemet.
Jeg tror ydmykhet og takknemlighet gjør oss lykkeligere enn utnyttelse og overgrep, og jeg er ikke i tvil om at vi kan få til forandringen som trengs om vi samarbeider. Vi deler på det lille vi har, og du er en del av helheten på vår klode. I år kan du ta et oppgjør mot den etablerte sannheten om evig vekst. Men tør du det?
FØLG DEBATTEN: OG
