Kronikk

Et norsk paradoks

Norge er blant verdens mest likestilte land. Men ikke i næringslivet. Der går det for langsomt.

Barne- og likestillingsdepartementet og næringsdepartementet arrangerer topplederkonferanse.

Barne -og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på regjeringens topplederkonferanse 27. juni. Hvis kvinner vokser opp med kvinnelige gründere og ledere de kan se opp til, øker sannsynligheten for at de selv velger å bli gründere og ledere, skriver statsrådene i kronikken.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Dette har ikke Norge råd til. Derfor inviterte vi kvinnelige toppledere, gründere og investorer til møter onsdag 27. juni. På møtet om kjønnsbalanse i næringslivet sa styreleder i Norgesgruppen: Er ikke kvinner og menn tross alt litt forskjellig snekret sammen og har ikke dette konsekvenser for verdivalg og prioriteringer som påvirker kjønnsfordelingen?

Og Fjong-gründer Sigrun Syverud viste at under én prosent av norske start-up-investorer er kvinner, samtidig som at selskaper som har kvinner på investorsiden og i ledelsen lønner seg.

Dette viser hvilke holdninger som må endres. Og vi vet at endringene ikke bare kan gjøres ved hjelp av loven.

Henger etter

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814 var kvinner umyndige. Kvinner hadde ikke rett til å stemme, råde over egen økonomi, eller til å drive handel og håndverk. Siden da har samfunnet vårt utviklet seg til et sted der både menn og kvinner har de samme rettighetene. Kvinner har fått friheten til å ta egne karrierevalg – på lik linje med menn.

Det er et stort tap for Norge at kvinner ikke deltar i beslutninger eller bruker sine ideer.

Men det har tatt sin tid å ta denne friheten i bruk. Så sent som på 70-tallet lå Norge på bunnen av internasjonale rangeringer av sysselsetting blant kvinner. Og det ble framstilt som et paradoks at vi, som hadde et skrikende behov for arbeidskraft, ikke utnyttet potensialet i den kvinnelige delen av arbeidsstyrken.

Siden 70-tallet har vi gått fra bunn til topp. Norge er blant landene i verden med høyest andel yrkesaktive kvinner, sammen med Sverige og Finland. Kvinner er også i flertall i høyere utdanning. Kvinners inntog i arbeidslivet har gitt enorme gevinster for norsk økonomi og det norske samfunnet.

Vi sliter fortsatt med et annet paradoks: Selv om statsministeren, finansministeren og utenriksministeren er kvinner, og attpåtil lederne av de to største næringslivsorganisasjonene våre – er kvinner underrepresentert i næringslivet. Og særlig i styre og stell.

Kvinner utgjør 15 prosent av styrelederne og under en femtedel av gründerne i aksjeselskaper. I det internasjonale gründermesterskapet er Norge blant landene med færrest kvinner i troppen, og vi er fortsatt i bunnsjiktet internasjonalt.

Langsom vekst

Den gode nyheten er at andelen kvinnelige gründere, ledere og styremedlemmer vokser. Den dårlige er at de vokser altfor sakte. Aller saktest går det i styrerommene. Med dagens tempo vil de jentene som begynner på skolen til høsten være pensjonister før andelen kvinnelige styreledere når 40 prosent. Og de vil bli nærmere 100 før de når halvparten – med dagens tempo.

Det er mange og sammensatte årsaker til at kvinner gjør andre valg enn å bli ledere og gründere.

Men det er ingen kvikkfiks. Vi må jobbe langsiktig. Det er mange og sammensatte årsaker til at kvinner gjør andre valg enn å bli ledere og gründere. Regjeringen er opptatt av at kvinner – og menn – har muligheten til å realisere sine ambisjoner.

Men: Vi har ingen planer om å innføre nye tvangsreguleringer for næringslivet. Om 40-prosentregelen ikke har bidratt til flere kvinnelige toppledere de siste 10 årene er sannsynligheten liten for at den vil gjøre det de neste 10 årene. Vi verken kan eller bør lovfeste alt vi er for, og forby alt vi er imot.

Viktige rollemodeller

Derimot vil vi fortsatt jobbe for at Norge skal fortsette å være verdens mest likestilte land, og verdens beste land å starte og drive bedrift i. Vi skal fortsette tidenes satsing på forskning og innovasjon, og vi skal fortsette satsingen på entreprenørskap fra grunnskolen til høyere utdanning. Det gjør vi fordi vi vet at kunnskap motiverer flere, både jenter og gutter, til å bli gründere og ledere i næringslivet.

Vi vet også at gode rollemodeller kan være veldig smittsomme. Hvis kvinner vokser opp med kvinnelige gründere og ledere de kan se opp til, øker sannsynligheten for at de selv velger å bli gründere og ledere.

Vi har ingen planer om å innføre nye tvangsreguleringer for næringslivet

Derfor heier vi på DNB, som kjører fram kvinner i konsernets lederprogrammer – nettopp for å rekruttere flere kvinnelige ledere. Og vi heier på årets kvinnelige gründer, Grete Sønsteby, som har utviklet en metode for å gjøre husdyrmøkk til kortreist gjødsel, med ambisjon om å gjøre selskapet N2 Applied til verdens største møkkaselskap. Og på Christine Spiten, som har utviklet en undervannsdrone og vil lage verdens beste undervannsopplevelser med Blueye Robotics.

Vi vil gjerne slippe å vente til vi to runder 130 før næringslivet har tatt ut potensialet i kvinners skaperkraft. Så langsiktige ønsker vi ikke å være. Vi har heller ikke råd til å vente så lenge. Det er et stort tap for Norge at kvinner ikke deltar i beslutninger eller bruker sine ideer til å skape de nye og spennende jobbene Norge trenger.

Når vi skal omstille Norge og bygge et bærekraftig velferdssamfunn, må vi bruke alle våre menneskelige ressurser. Vi trenger flere nye bedrifter, flere kvinner som vil lede bedriftene, og flere som Grete Sønsteby og Christine Spiten som satser for å skape nye verdier av drømmen sin.

Følg NRK Debatt på Facebook