Det internasjonale samfunnet har inntrykk av at Afghanistan har falt i Talibans hender og at krigen var bortkastet. Dette er misvisende og en tilnærming som kun tjener Taliban.
Siden januar har over 5 000 sivile liv gått tap. Over 18 millioner Afghanere har behov for akutt humanitær assistanse, og landet er på grensen til en humanitær krise.
Samtidig velger det internasjonale samfunnet å trekke seg ut av landet, og Afghanistan blir kastet ut i en ny borgerkrig.
Ingen forventet at internasjonale styrker skulle forbli i Afghanistan til evig tid, men det er måten uttrekningen skjer på som er utrolig skuffende.
Feiltolkning om Taliban
Den første utfordringen er det internasjonale samfunnets feiltolkning av at Taliban «tar over kontrollen» og at afghanske myndighetene bare venter på undergangen.
Ser man på det reelle maktforholdet, er den afghanske stat militært overlegen Taliban. Styrkene deres er på nærmere 300 000 soldater, mens Taliban har et nettverk av krigere som er anslått til å være omkring 85 000.
Taliban kontrollerer ingen områder som er særlig befolket, har ingen luftstøtte og aktivitetene deres består i stor grad av angrep på infrastruktur og befolkede områder.
Talibans falske løfter
Talibans politiske ledelse gir beslutningstagere og medier løfter om at de tar menneskerettighetene på alvor. Det som ofte blir utelatt, er at disse løftene ikke er innfridd i noen av områdene Taliban kontrollerer eller har kontrollert de siste 27 årene.
Sivile blir utsatt for drap, kvinner nektet utdanning, og minoriteter blir systematisk angrepet.
Konsekvensen av å tro på Talibans tomme løfter er at det gir dem legitimitet.
Stormakter som Kina, Russland, og USA inviterer Talibans politiske ledelse for dialog. Dette blir dekket av pressen og normaliserer Taliban som en legitim politisk aktør. Deres navn blir renvasket og menneskerettighetsbruddene skjøvet til side.
Statsminister Erna Solberg har uttalt at «Taliban kommer til å måtte være med i styringen av Afghanistan». Denne legitimiteringen har også ført til at Norge ikke ønsker å kritisere Taliban for deres militære offensiv den siste tiden.
Slike uttalelser er direkte skadelig for forholdene i Afghanistan og gir Taliban økt legitimitet, tilgang til kapital, og muligheten til å øke angrepene sine.
Løgnen om Talibans popularitet
Det er en utbredt oppfatning blant beslutningstagere og i mediene at Taliban er «populære ute i befolkningen».
Onkelen min er bonde nord i Afghanistan. Et trettitalls Taliban-krigere tvang seg inn i hjemmet hans. De spiste opp avlingen, prøvde å tvinge sønnen inn i styrkene sine, og så brente de ned huset hans da de forlot gården. Dette er bare én historie.
De tvinger våre unge inn i en sikker død i frontlinjen, de kidnapper Afghanske jenter for å tvangsgifte dem med deres Talibans krigere, og de henretter de som tilhører intellektuelle-, nyhets- og bistands-kretser.
Det er ikke slik en blir populær i en befolkning, og Afghanistan er intet unntak.
De angriper skoler, sykehjem, og sivile, mens vestlige medier har fri innpass til deres områder og ukritisk skaper en dekning som tegner dommedagsprofetier med Taliban ved makten. Dette gjør Taliban bevisst, fordi deres kontroll nettopp bygger på frykt.
Dette er også hovedbarrieren til fredsforhandlingene; Taliban ønsker ikke å forsones med en folkevalgt stat hvor befolkningen kan holde dem til ansvar.
Talibans kilde til rekruttering
Landinfo har dokumentert at Talibans kilde til rekruttering ikke skyldes ideologisk overbevisning. Deres rekrutteringskilde skyldes at det internasjonale samfunnet har feilet militært og økonomisk i Afghanistan.
Landet er økonomisk ruinert og arbeidsledigheten er enorm. Det gjør at mange sårbare ungdommer lokkes til Taliban.
Den andre rekrutteringskilden er særlig urovekkende og finner sted i Pakistan. Human Rights Watch sine rapporter estimerer at opptil 30% av Taliban består av unge pakistanske gutter som er blitt radikalisert gjennom ekstreme religiøse pakistanske skoler. Taliban lover dem penger, makt og kvinner som belønning for krigsinnsats.
Stedfortrederkrig
Det afghanske folk har i lang tid understreket at krigen i Afghanistan finner sted som følge av at Pakistan hjemler, finansierer og trener terrorgrupper som Taliban. Internasjonale forskningssituasjoner, menneskerettighetsgrupper og andre stater deler denne oppfatningen.
Pakistans formål med denne støtten er å kontrollere landet politisk for å unngå at India skal få enda en sterk alliert i nærområdet.
Trump-administrasjonen var de eneste som la betydelig press på Pakistan som følge av deres terror-sponsing og finansiering. Dette førte til at Taliban ble med i fredsforhandlingene med USA.
Dette viser at nøkkelen til å ende konflikten er å legge politisk og økonomisk press på Pakistan for å stanse Talibans kilde til kapital, militær støtte og et trygt oppholdssted.
Det er derfor våre politiske representanter må ta ansvar. De må støtte den afghanske stat i å skape varig fred ved å boikotte Taliban og legge press på Pakistan.
