Hopp til innhold
Kommentar

Et lite stykke Russland

Freia har havnet midt i kryssilden i debatten om Russland-boikott. Debatten viser hvor krevende sanksjoner kan være.

Freia-produkter

Freia melkesjokolade er rammet av boikott fra både hoteller og flyselskap, fordi Freia-eier Mondelez fortsatt driver virksomhet i Russland.

Foto: Javad Parsa / NTB

Verdens største snacksselskap er i hardt vær etter at det har kommet i søkelyset på grunn av sitt fortsatte engasjement i Russland.

Mondelez eier blant annet Freia. Den urnorske sjokoladeprodusenten, som har markedsført seg som «et lite stykke Norge».

Da blir det fort høy temperatur når morselskapet Mondelez har valgt å bli i Russland, til tross for landets angrepskrig på Ukraina.

Kjente aktører som SAS, Norwegian, Hurtigruten, Den Norske Turistforening, Strawberry, og Norges Fotballforbund har alle valgt å boikotte Mondelez og dermed også Freia.

Et spørsmål som imidlertid drukner litt i debatten, er kanskje det viktigste: Hvorfor er Mondelez i det hele tatt igjen i Russland?

Blir man i landet, er man jo enten direkte eller indirekte med på å finansiere Putins krigsmaskin. Man er med på å holde økonomien i gang gjennom å ansette folk, betale skatt og kjøpe varer fra lokale leverandører.

Spekket med dilemmaer

NRK møtte mandag Chris Callanan, toppsjefen for Mondelez Norge og Danmark. Han mener at det er vanskeligere å trekke seg ut av Russland enn det høres ut. Han peker blant annet på at det er vanskelig å vite hva som vil skje med fabrikkene, oppskriftene og maskinparken.

Chris Callanan

Freia Norge-sjef Chris Callanan.

Foto: Christian Ziegler Remme

Han trekker også frem selskapets 3.000 ansatte i Russland som må ivaretas, i tillegg til de 10.000 gårdene de har avtaler med som lager «vanlige varer til vanlige folk».

Men dette kan fort bli sett på som tomme bortforklaringer når man ser på hva andre har gjort – eller forsøkt å gjøre.

Veldig mange selskaper med produksjon og fabrikker i Russland har likevel forlatt landet, selv om det er krevende avveininger som må gjøres.

Den danske bryggerigiganten Carlsberg offentliggjorde sin plan om å forlate Russland allerede i mars 2022. Men det var vanskelige å avklare hvordan sanksjonene fungerte, og ikke minst; å finne en passende kjøper. Nå, et drøyt år etterpå, er de endelig snart i mål. Bilprodusenten Renault solgte fabrikkene sine ifjor sommer, som kostet dem 2,2 milliarder euro. Den nye russiske eieren produserer nå russiske biler, med deler importert fra Kina.

Må overgi eiendeler til Russland

Sistnevnte illustrerer hva disse selskapene står i: Ifølge avisen New York Times, sier ofte vestlige bedriftsledere at de har et ansvar overfor aksjonærene om å finne kjøpere som kan gi en viss verdi for eiendeler verdt milliarder, i stedet for å i prinsippet gi dem til Russland. Det var slike bekymringer som førte til at tobakkskjempen Philip Morris tidligere i år sa at de kanskje aldri vil selge sin russiske virksomhet.

Andre igjen ønsker ikke å risikere å gi sine markedsandeler til selskaper fra Kina, Tyrkia, India eller Latin-Amerika, altså land som ikke støtter sanksjonene. Disse selskapene sitter klare til å ta over billige rester etter de vestlige selskaper som drar.

Risikerer rettsforfølgelse

Den franske dagligvarekjempen Auchan gir også et interessant innblikk i hvor vanskelig det er. Selskapet har ifølge New York Times insistert på at det var nødvendig å holde butikkene åpne i Russland, for å tilby mat til sine russiske kunder og fortsette å sysselsette 29.000 arbeidere.

Auchan d'Englos

Den franske dagligvarekjeden Auchan.

Foto: PHILIPPE HUGUEN / Afp

Å stenge virksomheten ville blitt sett på som konkurs av russiske myndigheter. Det kunne ført til rettsforfølgelse av lokale sjefer, og beslagleggelse av hundrevis av supermarkeder og 20 år med investeringer.

Legemiddelgiganten Pfizer har valgt å opprettholde forsyningen av medisiner til Russland, der overskuddet av salget skal gå rett til humanitær hjelp til Ukraina.

Listen over avveininger og dilemmaer som selskapene står i, er altså lang. Det er likevel selvsagt slik at en del av disse selskapene er kyniske, og bruker disse dilemmaene for det de er verdt i sin kommunikasjon med offentligheten. Selvfølgelig ønsker kommersielle virksomheter at det skal være minst mulig økonomisk smertefullt. Og noen vil bli i Russland fordi det er lønnsomt.

Hvorfor akkurat oss?

Når det gjelder Freia, er det lett å forstå frustrasjonen hos de ansatte der.

Hvorfor er det slik at de er de eneste som straffes? Hva med alle andre produsenter av et eller annet, som har forbindelser til Russland? Hvorfor straffes ikke de?

Elkjøp velger for eksempel å selge produkter fra kinesiske Xiaomi, som står på nøyaktig den samme svartelisten som Mondelez gjør. Og hva med vårt eget oljefond, som eier mange milliarder aksjer i Mondelez?

I kroner og øre har dette foreløpig lite å si for Freia. Boikotten er foreløpig begrenset til hoteller og flyselskaper, og sjokoladeplatene som selges i minibarer og på flyreiser er forsvinnende liten i forhold til volumene de har hos de tre store dagligvareaktørene Coop, Norgesgruppen og Rema.

Trenger moralsk hjelp

Dagligvarekjedene har etterlyst moralsk hjelp fra regjeringen. De skulle helst hatt et klart «ja» eller «nei» til om de skal boikotte eller ikke.

Men hverken Freia eller Mondelez er på listen over selskaper som er sanksjonert av EU og Norge, og det er dermed heller ikke innført sanksjoner mot Freia og Mondelez.

Derfor mener norsk UD at det skal være opp til den enkelte bedrift og organisasjon å gjøre egne etiske vurderinger for seg selv, og ta selvstendige valg på hva de skal kjøpe og hvem de skal handle med.

Og derfor har både Norgesgruppen, Coop, Rema og Oda valgt å ikke boikotte Freia.

Det er ikke vanskelig å skjønne at regjeringen vegrer seg i denne saken.

På den ene siden vil en full boikott av Freia kunne bidra til å presse eieren ut av Russland.

På den andre siden er Freia en såpass liten del av Mondelez' portefølje, at man risikerer å ende opp med kun å skade bedriften og de ansatte.