Analyse

Et gigantbudsjett for å hindre gigantkrise

Vi har aldri brukt mer oljepenger enn nå.

Johan Sverdrup og andre oljefelt har gitt enorme ressurser til Norge. Nå vil regjeringen øke oljepengebruken til 420 milliarder kroner.

Foto: Tom Little / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Tirsdag formiddag la finansminister Jan Tore Sanner frem det reviderte nasjonalbudsjettet, som viser at vi i år nesten dobler bruken av oljepenger til rundt 420 milliarder kroner.

Det tilsvarer 4,2 prosent av oljefondet.

Handlingsregelen, som begrenser pengebruken til tre prosent av oljefondet, åpner imidlertid for at man skal kunne bruke mer i perioder med høy eller raskt stigende ledighet, for å stimulere produksjon og sysselsetting.

Trenger ekstra gass

For tallene forteller om en situasjon der norsk økonomi trenger ekstra gass i en svært vanskelig periode. For å måle hvor mye gass myndighetene nå gir, ser man på tallet for budsjettimpuls – som viser om budsjettpolitikken bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien.

I dagens reviderte budsjett er den på 5,1 prosent – en svært kraftig stimulanse.

Norge bruker nå langt mer penger enn i en normalsituasjon. Mye av pengene går til å blant annet til å hjelpe norske bedrifter gjennom det som er et økonomisk sjokk.

Tiltakspakker på rekke og rad

For å bøte på krisen i næringslivet er det rullet ut en lang rekke tiltakspakker. De tre viktigste er:

  • Statlig garanterte lån til små, mellomstore og store bedrifter
  • Full lønn de første 20 dagene man blir permittert betalt primært av staten, og økte dagpengesatser
  • Kontantstøtte til næringslivet for å dekke store deler av faste kostnader

Vi snakker tiltakspakker for flere hundre milliarder kroner til sammen. Målet er å sørge for at flest mulig sunne bedrifter overlever og ikke går konkurs, slik at det er flest mulig arbeidsplasser igjen etter krisen.

Dette må ikke bli verre enn det trenger å bli.

Det kommer til å bli ille

For det kommer til å bli ille, skal vi tro tallene fra regjeringen.

Arbeidsledighetsraten i Norge kommer til å være på 5,9 prosent i år, samtidig som at vi får en kraftig negativ vekst i økonomien. Foreløpig ligger det an til en vekst på minus 4 prosent i fastlandsøkonomien, altså den delen av norsk økonomi som ikke er knyttet til oljen.

Statsbudsjettet har aldri vært større, og det kommer samtidig med at inntektene til staten er langt lavere:

  • Skatteinntektene fra privatpersoner som permitteres eller mister jobben, vil gå ned
  • Skatter og avgifter fra bedriftene vil gå ned som følge av konkurser og midlertidig nedstengninger
  • Inntektene fra oljesektoren vil falle som følge av dramatisk lavere oljepris

Har ikke råd til å la være

Likevel har vi ikke råd til å la være å bruke mye penger nå.

Norge har oppsparte midler, og de fleste økonomer er enige om at når man først har valgt den strategien man har for smittevernstiltak – så er det billigere for samfunnet å hjelpe bedriftene gjennom krisen, enn å la dem gå konkurs.

Å bygge opp nye bedrifter og nye arbeidsplasser etter krisen er kostbart, og vil hindre aktiviteten i norsk økonomi å ta seg raskt opp igjen når krisen omsider ebber ut.

Den åpenbare faren er imidlertid at man også bruker penger på å holde liv i bedrifter som ikke hadde livets rett før krisen, der man kaster gode penger etter dårlige.

En annen åpenbar fare er at norsk økonomi nå blir enda mer avhengig av statlige midler, slik at den har enda mindre mulighet til å klare seg uten en fortsatt høy oljepengebruk fremover.

Det er en farlig vei å fortsette på.

Må ha gode exit-strategier

Derfor er det ekstremt viktig å ha gode strategier for å komme seg raskt tilbake til normal pengebruk. Det er enklere for politikerne å bli enige om å bruke mer penger, enn å stramme inn. Det vil bli tøffe runder om dette fremover.

For når krisen er over står norsk økonomi overfor akkurat de samme problemene vi gjorde før krisen; fra 2030 vil offentlige utgifter øke raskere enn inntektene.

Skattegrunnlagene svekkes, og utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Vi blir flere eldre og vi lever lenger. Oljeinntektene vil ikke veie opp for dette.

Gullalderen for norsk økonomi er bak oss. Denne krisen kan imidlertid være en god anledning for nye typer arbeidsplasser å vokse frem, og bidra til å gi norsk økonomi den omstillingen vi trenger.

Det store spørsmålet er om politikerne benytter muligheten.

Status Norge

Sist oppdatert: 30.05.2020
8425
Smittet
28
Innlagt
237
Døde