På den andre siden av hallen utenfor stortingssalen ligger det et møterom som mistet sin opprinnelige funksjon i 2009, da Lagtinget ble opphevet. Siden den gang har lagtingssalen stått tom. Men salen er et fantastisk møtelokale. Den har en aura av autoritet, men er såpass liten at den også føles veldig tilgjengelig. Derfor er den et yndet sted å gjennomføre en rekke ulike arrangement.
Selv har vi i SVs stortingsgruppe bl. a. snakket for elever på videregående skole, diskutert stemmerett for 16-åringer, og vært publikum på et seminar i anledning Bård Vegar Solhjells førtiårsdag.
I dag er Dalai Lama på Stortinget. Tibetkomiteen på Stortinget tenkte at lagtingssalen ville være et verdig rom å ta i mot den tidligere fredsprisvinneren – det er et rom som utstråler verdighet, samtidig som uformelle møter kan avholdes der.
Men slik gikk det jo ikke.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Jevnlig møtevirksomhet
Alle vet hvorfor Stortingets presidentskap, under Olemic Thommesens ledelse, har avslått Tibetkomiteen på Stortingets ønske om å få bruke lagtingssalen: Det ville gitt møtet en aura av viktighet. At lokalet er klin opptil Stortingssalen og ikke minst presidentskapets kontorer, har nok også noe med saken å gjøre. Vi forstår at det kan være ubehagelig for presidentskapet å høre Dalai Lamas latter helt inn i sine egne kontorer. Så i politikkens kunst inngår å oppgi mer eller mindre troverdige bortforklaringer. I Thommesens tilfelle er det følgende:
«Lagtingssalen er altså ikke en del av den vanlige møteromstjenesten i Stortinget. Det er et rom med en konstitusjonell historie som har en helt annen type bruk», sa han på Aktuelt.
Det er, med respekt å melde, bare tøv, og presidenten vet det.
Salen var i bruk 43 ganger mellom 1. januar og 22. april. Høyres stortingsgruppe brukte salen åtte ganger. Olemic Thommessen lånte selv salen 24. mars. Kort sagt: Lagtingssalen er i bruk hele tiden, til en rekke ulike formål. Jevnlig møtevirksomhet for presidentens eget parti er visst lagtingssalen egnet for, men ikke et profilert møte med en tidligere fredsprisvinner.
Vil gå gjennom utlån
Alle forstår at stortingspresidenten er blitt presset til å nekte Dalai Lama adgang til lagtingssalen. Alle forstår at det er ydmykende. Men nå krysser presidentskapet på Stortinget en ny grense: De ber om at partier redegjør for hvordan de skal bruke et rom de har reservert.
Kort fortalt: 13. mai arrangerer vi i SV et internt seminar på Stortinget, der vi kan høre dyktige fagfolk og innlederes mening om en viktig sak vi behandler på Stortinget i disse dager. Lagtingssalen er midt i blinken for et slikt møte, og vi fikk da også booket den. Helt til vi får en hyggelig telefon fra møteromstjenesten, som har fått beskjed fra høyeste hold i ledelsessekretariatet om at presidentskapet fra nå av vil «gå gjennom» all utlån av lagtingssalen.
Rimelig spesielt
Presidentskapet, der fire opposisjonspartier ikke er representert, skal altså gå gjennom det politiske innholdet i møter som avholdes i bestemte rom i Stortinget. I et forsøk på å redde ansikt etter Dalai Lama-skandalen later presidentskapet nå som om de er «konsekvente» i sin utlånspolitikk for en sal som inntil nå er blitt brukt til alle mulige formål. Resultatet blir at stortingsrepresentanter og politiske rådgivere må redegjøre for hva de nå egentlig skal gjøre på det møterommet de uten problemer fikk reservere for kun kort tid siden. Det er, for å si det med Erna Solberg, rimelig spesielt.
Vi rødmer på presidentskapets vegne. Vi forstår at det er trasige dager for Høyre, Frp og Arbeiderpartiet, som synes et godt forhold til Kina er viktigere enn å stå ved sine prinsipper og hedre tidligere fredsprisvinnere. Men å sette i gang detaljstyring og blande seg inn i det daglige arbeidet til opposisjonspartiene på Stortinget er å gå for langt. Og det bringer, ironisk nok, tankene hen til litt andre typer politiske system enn det vi i disse dager feirer på Stortinget.
