Kronikk

Et enda bedre NRK

NRK skal spille en nøkkelrolle også i fremtidens medielandskap. Vi må likevel være villige til å gjøre noe med for stor vekst, en foreldet TV-lisens og en NRK-plakat som gir et ullent oppdrag i en ny mediehverdag.

NRK

NRK har en rolle i fremtidens medielandskap, men utviklingen i mediasituasjonen gjør at ting må endres, mener kronikkforfatteren.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

La oss foreta et lite tankeeksperiment.

Sett at det ikke fantes noe NRK i dag, og at Stortinget skulle opprette en statskanal. Hvor sannsynlig er det da at Stortinget ville kommet frem til følgende løsning:

Skape et ikke-kommersielt og riksdekkende mediehus, dominerende stort gjennom skjermet vekst, for å nå politiske og sosiale mål. Hver fjerde norske journalist ansettes så i denne nyopprettede organisasjonen.

Dette blir selvsagt dyrt, og dermed vedtas det å innføre en lisens som innkreves av alle som har TV-apparat. Men denne statskanalen skal ikke begrenses til kringkasting; vedtektene sier også at «selskapet skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud».

Dermed bestemmes det å gi statskanalen tre tv-kanaler, 14 radiokanaler samt nettsider med nyheter, værmelding, turplanlegger, debattsider, litt eventvirksomhet og nettbutikk. Vips, så var statskanalen født.

Utviklingen i medielandskapet gjør at enkelte ting må endres når det gjelder NRK.

Kårstein Eidem Løvaas

Stortinget ville selvsagt ikke kommet frem til dette i dag, men det er slik NRK faktisk er.

HØR OGSÅ: Kronikkforfatteren debatterer i Kulturnytt

Glad i NRK

La det være helt tydelig, jeg er som de aller fleste, veldig glad i NRK.

Statskanalen har en unik rolle i den norske offentlighet, som allmennkringkaster, folkeopplyser, og forvalter av vår samtidshistorie og kultur. Det er kun et dristig og innovativt NRK som har kunnet gi oss uventede og positive opplevelser som «Bergensbanen minutt for minutt», eller Nils Ole Oftebros seks timers høytlesning av Alf R. Jacobsens «Krysseren Blücher».

Men dagens ordning for statskanalen er ikke naturgitt, og utviklingen i medielandskapet gjør at enkelte ting må endres når det gjelder NRK.

NRK eser ut

NRK kan bli for stort. Med sitt enorme budsjett og sine mange ansatte har NRK fordeler ingen andre mediehus har. De har vokst kraftig de siste årene, både i inntekter, antall ansatte og antall programmer. Dette samtidig som andre mediehus må nedbemanne og kutte. Dette styrkeforholdet bekymrer ikke bare mediebransjen, men også oss i Høyre.

Ingen mediehus kan alene sørge for det mangfoldet som trengs for en opplyst offentlighet. Det er det konkurransen mellom de ulike aktørene som kan sørge for. Hvis en medieorganisasjon vokser på bekostning av andre, og den i tillegg tilbyr varene gratis der andre må ta betalt, er konkurransen truet.

Tall fra Deloitte viser at siden 2002 har NRK fortsatt å øke antall ansatte. Dette i en periode der nær sagt samtlige andre mediehus har måttet nedbemanne. NRK har gjennomført noen effektiviseringstiltak, mens andre har måttet kutte mye dypere for å tilpasse seg virkeligheten.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Lisens til besvær

NRK, Norges største mediehus, har en særstilling blant norske mediebedrifter. 96 prosent av NRKs inntekter (over 5 mrd kroner) kommer fra TV-lisensen. Den er i dag på 2 756 kroner. På grunn av lisensøkninger og flere lisensbetalere, har NRKs lisensinntekter økt kraftig de senere år. Kulturdepartementet anslår at det er 10 000 flere lisensbetalere i 2015 enn i 2012. Dette alene har gitt NRK over 25 mill. kroner mer å rutte med i samme periode.

Betaling for enkelte nettjenester eller pålogging med lisensnummer er to alternativer vi derfor bør vurdere alvorlig.

Kårstein Eidem Løvaas

Med slike inntekter er det ikke rart at NRK har kunnet utvide sin medieportefølje. Her er det også fare for selvdrevet vekst. For straks NRK utvider sin virksomhet, faller dette innunder allmennkringkasteroppdraget. Da må det også finansieres ved å øke lisensen.

Andre mediehus som påtar seg oppgaver de ikke har råd til, kan ikke på samme måte be Stortinget om å sørge for økt betaling fra kunden. Kanskje må ikke lisensen finansiere den delen av NRKs satsing som i størst grad konkurrerer med andre mediehus, nemlig nettsatsingen, og at betaling for enkelte nettjenester eller pålogging med lisensnummer er to alternativer vi derfor bør vurdere alvorlig.

Les også: Vil ha betalingsmur på NRK.no

Nye tankeeksperimenter

Med sin kapasitet og størrelse er NRK den viktigste og dominerende aktøren i medielandskapet. Dette er en rolle som kan komme andre aktører til gode dersom kursen legges om. Der markedet selv kan sørge for et like godt tilbud, bør rikskringkasteren være forberedt på å vike plass.

Det er viktig å stimulere til mangfold og konkurranse, samtidig som man lar NRK virke som drahjelp der det er mulig.

NRK-plakaten bør legges om, og kanskje bare reduseres til en enkelt setning: «NRK skal styrke mediemangfoldet».

Kårstein Eidem Løvaas

Dersom NRK benytter seg av eksterne tilbydere i større grad, vil ikke dette bare stimulere norske produksjonsmiljøer, men også gjøre livet bedre for andre medieprodusenter.

NRK-plakaten bør legges om, og kanskje bare reduseres til en enkelt setning: «NRK skal styrke mediemangfoldet».

Å oppfylle dette kravet gir både frihet og ansvar til redaktøren og vil sørge for at kringkastingssjef fortsatt forblir den mest spennenende mediejobben i Norge. Vi ønsker et godt NRK og vil at de skal bli enda bedre. NRK trenger ikke være størst, men de bør være best. Vi mener dette kan ivaretas gjennom forutsigbare inntekter, en forbrukervennlig og rettferdig betalingsordning og en aktivitet som ikke står i veien for alternative tilbydere. For å få til dette må vi både tørre og være villige til å endre gjennom å se på NRKs oppdrag og finansiering.