NRK Meny
Normal

Et budsjett for økte forskjeller

Regjeringens budsjett er et talende uttrykk for både markante overbud og sviktende gjennomføringsevne. Det står i grell kontrast til det partiene lovet velgerne.

Siv Jensen

Finanstalen som finansminister Siv Jensen (Frp) leverte idag sto i sterk kontrast til alle innleggene hun har levert som stortingsrepresentant, skriver Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann, Jonas Gahr Støre.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Jeg vil gi finansminister Siv jensen en kompliment; hun holdt en interessant og innholdsrik finanstale i Stortinget i dag. Jeg var uenig i mye av innholdet, men det var også forslag jeg nikket til. Det var en tale båret frem av Finansdepartementets solide kvalitetssikring.

Det oppsiktsvekkende var kontrasten til alle andre innlegg Siv Jensen har holdt som finanspolitiker og leder av Frp, helt frem til siste finansdebatt i Stortinget før sommeren og gjennom hele valgkampen. Nå hørte vi en finansminister som omfavnet handlingsregelens prinsipper og som la til side nær alle de vidtrekkende forslagene Frp har fremmet i Stortinget og til velgerne gjennom valgkampen. Kontrasten til det budsjettet vi la frem i oktober er ikke den største, den aller største kontrasten er til det Frp og Høyre lovet velgerne.

Kontrasten til det budsjettet vi la frem i oktober er ikke den største, den aller største kontrasten er til det Frp og Høyre lovet velgerne.

Jonas Gahr Støre, finanspolitisk talsmann, Ap

Sviktende gjennomføringsevne

Trolig har ingen regjering noen gang overtatt et land i bedre forfatning enn hva Høyre/Frp-regjeringen gjorde. Rekordmange er i jobb, ledigheten er den laveste i Europa, bedriftene går godt, veksten er høy, inntektsforskjellene er små, statsfinansene i en egen klasse. Det er status etter at Europa har vært igjennom det største økonomiske tilbakeslaget siden 30-tallet. Jeg tror enhver finansminister gladelig ville byttet jobb med Siv Jensen.

Trolig har ingen regjering noen gang overtatt et land i bedre forfatning enn hva Høyre/Frp-regjeringen gjorde.

Jonas Gahr Støre, finanspolitisk talsmann, Ap

Med fagre løfter i valgkampen om skattekutt på 25–100 milliarder kroner, en garanti om et bompengefritt Norge, klare budskap om å redusere egenkapitalkravet, og å innføre flere barnehageopptak, la regjeringspartiene listen høyt. Høyres parlamentariske leder mente for bare tre uker siden at det var rom for å endre det rødgrønne budsjettforslaget med 30 milliarder kroner. I dag fikk vi fasiten: De var ikke en gang i nærheten. Jeg er ikke lei meg for at Høyre og Frp ikke leverer på det de lovet velgerne, for mye av dette er Arbeiderpartiet imot. Men det er et talende uttrykk for både markante overbud og sviktende gjennomføringsevne da muligheten bød seg.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Skattekutt er hovedsatsningen

Siv Jensen beholder 99 prosent av de rød-grønnes budsjett, og øker oljepengebruken med 4 milliarder for å finansiere deler av skattekuttene. Jeg skal ikke utfordre anslaget som ligger til grunn for å øke oljepengebruken, her må vi stole på Finansdepartementet. Men det er slående at partier som har ment at vi bruker 7 av 10 oljekroner feil i minimal grad endrer på innretningen, men snarere tilfører nye penger. «Her er økning på nesten alle områder», sa finansministeren.

Dette er kutt som tar oss i gal retning.

Jonas Gahr Støre, finanspolitisk talsmann, Ap

Skattekutt utmerker seg som den klare hovedsatsningen. Blant endringene som foreslås utgjør skattekuttene 7 ganger mer enn økningene til sykehus, lærere og justis til sammen. Mens den rødgrønne regjeringen valgte å bruke de store pengene på å styrke fellesskapsløsningene, ser vi at kursen dreies mot at de store pengene går til å finansiere skattekutt, i hovedsak til dem som har mest fra før.

Budsjettets tabeller viser at folk med vanlige inntekter vil få skattekutt på tre-fire hundrelapper i året, eller cirka en krone per dag, mens de med de inntekter over 2 millioner får 40 000 kroner i året. Den viktigste arven etter den rødgrønne regjeringen er, etter min mening, at vi klarte å kombinere en tydelig sysselsettingsvekst med reduserte forskjeller. Siden 2006 har vi klart å snu en trend med økende inntektsforskjeller mellom folk gjennom å bruke skattesystemet aktivt til å fordele. I internasjonal sammenheng er det et unikt resultat. Høyre og Frp viser med dette budsjettet at de vil gå i motsatt retning.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Gal retning

De svekkede ambisjonene i klimapolitikken gir grunn til bekymring. Reversering av forslaget om økt CO2-avgift på biler med høye utslipp, kutt i skogsatsningen, fornybar energi i utviklingsland og testsenteret på Mongstad, er alle eksempler på at en går i feil retning. Jeg håper og tror at Venstre, KrF og MDG støtter de rødgrønne partiene slik at vi får reversert disse kuttene.

Høyres parlamentariske leder mente for bare tre uker siden at det var rom for å endre det rødgrønne budsjettforslaget med 30 milliarder kroner. I dag fikk vi fasiten: De var ikke en gang i nærheten.

Jonas Gahr Støre, finanspolitisk talsmann, Ap

Det er andre kuttforslag jeg er kritisk til, som kutt på kultur, kutt i antall tiltaksplasser i en tid da ledigheten kan komme til å stige, avvikling av målet om et andre barnehageopptak, reversering av 11 måneders studiestøtte, kutt i tannhelsetilbud til eldre over 75 år, kutt i fagforeningsfradraget, avvikling av tiltakspakken for tradisjonelle fiskerier og halvering av antall syriske flyktninger fra 1000 til 500 for å nevne noe. Dette er kutt som tar oss i gal retning.

Jeg forventer at regjeringen kommer til enighet med Krf og Venstre om dette budsjettet, slik de har blitt enige om i sin samarbeidsavtale. Arbeiderpartiet vil være et konstruktivt opposisjonsparti. Der vi er positive til forslag med akseptabel inndekning, vil vi bidra til samlende løsninger. Hadde vi hatt 4 milliarder ekstra i vårt budsjett ville vi nok funnet rom for flere satsinger, noen av dem i samme bane som regjeringens forslag, blant annet økt satsing på infrastruktur, helse og forskning. Her kan regjeringen regne med støtte.