NRK Meny
Kronikk

Et buddhistisk perspektiv på KRLE

Kanskje har KrF med sitt utspill sparket borti en «sovende bjørn». Vi trenger en gjennomgang av religionsundervisningen i norsk skole.

Undervisning

Et område som Buddhistforbundet har vært opptatt av, er kvaliteten på lærebøkene og lærernes kompetanse, skriver Egil Lothe. Illustrasjonsfoto.

Foto: Colourbox

Som norsk buddhist gjennom en mannsalder har jeg sett det religiøse Norge forandre seg. Fra å være en del av et ungdomsopprør har buddhismen blitt en del av det etablerte landskapet av livssyn, og påvirker nok langt flere enn de vel 30.000 menneskene som i dag sokner til denne religionen her til lands. Som leder for Buddhistforbundet har jeg også fått delta i prosessen rundt KRL-faget fra midten av 1990-tallet og frem imot i dag. Mer eller mindre motstrebende har vi måttet ta inn over oss konsekvensene av å samle alle religioner og livssyn under samme tak i skolen.

I samarbeidsavtalen med de tre andre borgerlige partiene fikk KrF igjennom sitt krav om at RLE-faget skal endre navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og at faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom. For dem som har fulgt utviklingen av faget noen år, er ikke dette ukjente tanker. Spørsmålet er om endringen kun handler om symbolpolitikk eller reelle endringer. Selve forslaget om navneendring kan tolkes som det første. Imidlertid er det mer substans i kravet om prosenter.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Fra KRL til RLE

Problemet med det tidligere KRL-faget var ikke navnet i seg selv, men at beskrivelsen i læreplanen ikke var tydelig nok på at alle religioner og livssyn skulle behandles metodisk på samme måte. Formuleringer som «kristen og moralsk oppseding» i Grunnskoleloven og praksisen med skolegudstjenester, tydet på at her var noen «likere enn andre». Læreplanen ga heller ikke noe klart svar på hvordan en skulle fremstille religionene på samme måte når de ble vektet ulikt.

Spørsmålet er om endringen kun handler om symbolpolitikk eller reelle endringer.

Egil Lothe, Forstander i Buddhistforbundet

For Buddhistforbundet var det viktig å få frem at det ikke uten videre var greit for en minoritetselev at 5 prosent av faget handlet om egen religion og 55 prosent om majoritetens religion. Vi tolket endringen til et RLE-fag i 2008 som at en tok disse problemstillingene innover seg. Viktigere var at RLE-faget gikk bort fra fordelingen med 55 prosent kristendom, 25 prosent andre religioner og livssyn (5 stk.), 20 prosent filosofi og etikk. Buddhistforbundet anbefalte at kristendommen fikk like mye plass som de andre religionene til sammen. Både for majoritet og for minoriteter ville det være mye å hente i et slikt kompromiss.

RLE-lærebøkene tolker også faget på denne måten: de gir om lag en halvpart av plassen til kristendommen og en halvpart til resten. For meg er dette et stort skritt fremover, og har gjort at RLE-faget er blitt et fremtidsrettet fag som kan gi nødvendig kunnskap til den oppvoksende generasjon et stadig mer pluralistisk samfunn.

LES OGSÅ: Regjeringen bør ikke blåse liv i noen ny livssynskamp

Vet ikke hvordan det praktiseres

Betyr dette at alt er som det skal i dagens RLE-fag? Ikke nødvendigvis. Problemet er at vi vet ikke så mye om hvordan faget faktisk praktiseres omkring i skolene i Norge. Utdanningsetaten i Oslo la våren 2011 frem rapporten «Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme i Osloskolen». Her står det følgende om RLE-faget:

Problemet er at vi vet ikke så mye om hvordan faget faktisk praktiseres omkring i skolene i Norge.

Egil Lothe, Forstander i Buddhistforbundet

«Minoritetselevene syntes det var for mye kristendomsundervisning sammenlignet med de andre religionene, samtidig som de ønsket at undervisningen var litt mer nøytral. De etnisk norske elevene syntes imidlertid at de fikk tilstrekkelig undervisning i de andre religionene til å ha kunnskap nok til å vise respekt og toleranse ovenfor disse.»

Det noen buddhistiske elever har fortalt meg, går i samme retning. På den annen side: Buddhistiske munker har nevnt for meg at RLE-faget har bidratt til at unge buddhister får kunnskap om egen religion som gjør dem nysgjerrige på å lære mer i templene (samtidig som de lærer om de andre religionene).

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Høyne lærernes kompetanse

Et område som Buddhistforbundet har vært opptatt av, er kvaliteten på lærebøkene og lærernes kompetanse. Det er tilnærmet umulig å gi lærerne tilstrekkelig kunnskap om et så omfattende fag, men man må arbeide for at kompetansen blir best mulig. At RLE-faget ikke er en obligatorisk del av lærerutdanningen, er derfor bekymringsfullt. I en slik situasjon er kvaliteten på lærebøker og læremidler svært viktig. Jeg har selv arbeidet som lærebokgransker av KRL-lærebøker. Fremstillingene av buddhismen i en del tilfeller er skjemt av elementære feil. En sak som har fått stor oppmerksomhet i vårt miljø er en NRK-serie i kategorien «infotainment» der Buddha blir tillagt et svært negativt kvinnesyn, noe buddhister ikke finner grunnlag for. At slike programmer brukes i RLE-faget har derfor skapt stor frustrasjon blant buddhistene.

Fra å være en del av et ungdomsopprør har buddhismen blitt en del av det etablerte landskapet av livssyn, og påvirker nok langt flere enn de vel 30.000 menneskene som i dag sokner til denne religionen her til lands.

Egil Lothe, Forstander i Buddhistforbundet

Behovet for å kvalitetssikre læremidler er derfor fortsatt stort. Vi kunne diskutert en godkjenningsordning der trossamfunnene også trekkes inn, men situasjonen i dag er at det ikke finnes noe felles forum der myndigheter, forlag, skoler og høyskoler kan komme i en formell dialog med trossamfunn (inkludert den norske kirke) om RLE-faget. Trossamfunnene bør ikke bestemme innholdet i faget, men vi bør være med å finne frem til ordninger som sikrer en høy standard på faget, slik en for eksempel har gjort i England.

Kanskje har KrF med sitt utspill sparket borti en «sovende bjørn». Å klusse med menneskerettigheter på religionsområdet er i alle fall ikke en god tilnærming til det flerreligiøse samfunnet. På den annen side kan det nettopp nå være på tide å se nærmere på RLE-faget og hvordan det faktisk fungerer rundt omkring i klasserommene. Derfor er det kanskje like greit at den nye regjeringen setter en gjennomgang av faget på dagsorden.