Utredningen «Nye sjanser – bedre læring» (NOU 2019:3) ble levert til kunnskapsminister Jan Tore Sanner 4. februar. Medlemmene i ekspertutvalget er enige om at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og utdanningsløp er en samfunnsutfordring som krever politiske tiltak, og stiller seg samlet bak de fleste forslagene til tiltak.
Men i ett spørsmål deler utvalget seg: Kan fleksibel skolestart redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner? Seks av utvalgets medlemmer mener at dagens ordning med skolestart ved seks års alder bør videreføres. Vi andre fem anbefaler at fleksibel skolestart skal utredes videre.
Fleksibel skolestart kan være et virkemiddel for å utjevne kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og videre utdanningsløp.
Tilpasset opplæring
I dag praktiseres skolestart ved seks års alder strengt i Norge, uten hensyn til de store forskjellene mellom barn som er født i samme kalenderår. For mange barn, og oftest gutter, blir møtet med skolen den første opplevelsen av å ikke mestre i forhold til krav og forventninger.
Det kan være starten på et trettenårig skoleløp med høy risiko for å mislykkes. Fleksibel skolestart tar hensyn til at barn utvikler seg ulikt, og kan derfor være et grep som gjør skolen i stand til å drive tilpasset opplæring.
Vi deler vår bekymring med foreldre, lærere og andre som mener at mange barn ikke er klare for skolen det året de fyller seks.
Derfor foreslår vi å utrede flere mulige varianter, og spesielt en løsning med felles førskole og fleksibel skolestart.
Fleksibelt opptak
Den innebærer at alle barn begynner på grunnskolen det kalenderåret de fyller seks år som i dag. Det første året i grunnskolen går barna i en førskole med lekbasert tilnærming til læring med vekt på utvikling av bokstav-, språk- og tallforståelse. I løpet av førskoleåret blir en del av barna tatt opp på 1. trinn.
De førskolebarna som ikke blir tatt opp i løpet av skoleåret, vil begynne på 1. trinn om høsten det året de fyller syv år. Vi legger til grunn at det skal være en forholdvis stor andel – kanskje 20–30 prosent av barna – som begynner på 1. trinn etter å ha fullført et helt år i førskolen. Tidspunktet for opptak til 1. trinn besluttes av skolen i dialog med foreldrene.
Gir barna bedre muligheter
Det er flere gode grunner til å anbefale fleksibel skolestart. Forskjellene mellom barn i utviklingen av tankemessige, sosiale og følelsesmessige ferdigheter er betydelige, og det kan se ut til at barn som er seks år når de begynner på skolen klarer overgangen til skole bedre enn de som fyller seks etter skolestart.
På gruppenivå er det systematiske ulikheter mellom jenter og gutter allerede tidlig i barneårene. Selv om det også er store individuelle forskjeller innen hver gruppe, er det solid dokumentert at jenter utvikler ferdigheter som er viktige for skoleprestasjoner, tidligere enn gutter. Forskjellene i jentenes favør gjelder særlig språk og leseferdigheter, sosiale ferdigheter og selvregulering.
Selv om kjønnsforskjellene i lesing og regning er små de første årene i grunnskolen blir de større i tenårene. Videre er det langt flere gutter enn jenter som trenger ekstra hjelp med læring, og nesten 70 prosent av dem som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter. Når elevene avslutter grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag unntatt kroppsøving.
Positive erfaringer i Danmark
I Danmark praktiseres fleksibel skolestart i flere varianter. Mange benytter seg av tilbudet og når foreldrene kan bestemme, er det særlig de med høyere utdanning som ønsker å utsette skolestart for sine barn.
En dansk kunnskapsoppsummering fra 2015 viser at de eldre i klassen gjør det bedre enn de yngre de første skoleårene, færre barn oppfattes som hyperaktive og flere gutter har god mental helse ved 18 års alder.
Erfaringene med fleksibel skolestart i Danmark er ikke i tilstrekkelig grad evaluert vitenskapelig, og det er behov for mer forskning, blant annet om langtidsvirkningene av fleksibel skolestart. I Norge har fleksibel skolestart ikke vært testet systematisk.
En klok utforming av fleksibel skolestart vil ivareta prinsippet om inkludering og mangfold i skolen, og kan bidra til å redusere kjønnsforskjeller og sosioøkonomiske forskjeller i skoleprestasjoner.
Forslaget om å utrede og prøve ut fleksibel skolestart er en nyskapning uten definerte forbilder. Derfor er det viktig med forutgående forskning og utredning.
Det er vår klare anbefaling å gå videre med dette så snart som mulig.
