NRK Meny
Kronikk

Et arbeidsmarked som tiltrekker seg papirløse migranter

Det er et betydelig marked i Europa for billig, rettighetsløs arbeidskraft. Det er det som lokker fattige mennesker til å reise i en gummibåt over Middelhavet.

Migranter i gummibåt utenfor Libyas kyst

t bedre regulert arbeidsmarked vil redusere omfanget av papirløse migranter som kommer til Europa, skriver kronikkforfatter. Bildet viser migranter som venter på å bli reddet utenfor kysten av Libya i begynnelsen av august i år.

Foto: Anna Surinyach / AP

I diskusjoner om hvorfor og hvordan vi skal begrense innvandring fokuseres det ofte bare på reisen; at reisen er farlig, at den skal være avskrekkende og at vi må kontrollere grensene. Det er særlig båtene som nå kommer over Middelhavet som mange vil stoppe.

Frankrikes president Emmanuel Macron vil etablere asylsentre i Afrika, og Sylo Taraku foreslo i VG fredag at migrantene kan stoppes gjennom bedre samarbeid med landene migrantene reiser fra.

En vel så effektiv strategi vil være å redusere mulighetene papirløse migranter har for å tjene penger i Europa.

Økonomisk migrasjon

Når vi diskuterer om og hvordan man skal stoppe migranter fra å komme til Europa, kan det være nyttig å skille mellom migranter som sannsynligvis vil ha rett til asyl, og de som kommer som vil oppholde seg i Europa uten lovlig opphold.

De to gruppene vil kreve ulike tiltak, og tiltakene vil ha ulike begrunnelser. Og om vi ønsker å stoppe båttrafikken over Middelhavet i dag, må ta inn over oss at det ikke er syrere eller andre grupper som kan ha rett til asyl i Europa som dominerer i disse båtene. Det er gjerne unge vestafrikanske menn, som kommer for å tjene penger i den illegale økonomien i Europa.

Om de stenger grensen på ett sted finner smuglerne nye ruter som gjerne er mer krevende og dyrere.

Asylstrømmene fra 2015 har blitt betydelig redusert, blant annet gjennom innstramminger i rettigheter til asyl og ikke minst gjennom returavtalen med Tyrkia. Når vi snakker om båtene over Middelhavet, så handler det altså primært om økonomisk migrasjon, og ikke mennesker som vil være interessert i å søke om asyl fra asylsentre i Afrika.

Muligheten for å tjene penger styrer strømmen

I USA har de forsøkt å stoppe økonomisk innvandring gjennom en stadig sterkere militarisering av grensene. Men flere undersøkelser viser at dette i liten grad har påvirket omfanget av migrasjonen. Om de stenger grensen på ett sted finner smuglerne nye ruter som gjerne er mer krevende og dyrere.

Den økte grensekontrollen ser imidlertid ikke til å føre til færre migranter, kun til økte utgifter og lengre opphold for migrantene; for når reisen blir dyrere kan de ikke reise like ofte.

Mulighetene for å tjene penger i USA er like store uavhengig av hvor godt bevoktet grensen er, og det synes i hovedsak å være disse mulighetene som styrer migrasjonsstrømmene.

Arbeidsmarkedet etterspør papirløse migranter

Jeg har intervjuet en del migranter som har reist til Europa uten papirer, eller som har vurdert å gjøre det, og i disse samtalene blir jeg ofte overrasket over hvor lite vekt de gir til reisen når de snakker om beslutningen om å reise uten papirer. Det de er opptatt av er hva som venter dem i Europa når de kommer fram.

De er klar over hva det vil si å være papirløse i Europa; at de vil være uten rettigheter og uten særlige muligheter. Det er livet som papirløs i Europa som skremmer mange fra å reise, ikke risikoen for å bli tatt på grensen. De som vurderer at mulighetene for et godt liv er større som papirløs i Europa enn hjemme er villig til å ta risiko, og tar gjerne opp gjeld for å finansiere en slik reise.

Man kan klare seg overraskende bra som papirløs i Europa.

Og man kan klare seg overraskende bra som papirløs i Europa. I Sør-Europa er det vanlig å benytte seg av den billige og ekstremt fleksible arbeidskraften som de papirløse utgjør i sektorer som jordbruk og renhold. Til privat eldreomsorg og barnepass har noen regioner blitt nesten avhengig av papirløse omsorgsarbeidere.

Det er med andre ord et betydelig arbeidsmarked i Europa, som etterspør akkurat denne billige, rettighetsløse arbeidskraften. Og det er det som lokker disse menneskene over Middelhavet.

Arbeidsmarked i endring

I Norden har papirløse fremdeles begrensede muligheter for å tjene penger, og derfor er det kun en liten andel av Europas papirløse som kommer til oss. Det er altså det velorganiserte arbeidsmarkedet i Norden som gjør at det ikke er særlig attraktivt å komme hit for de papirløse.

De som får avslag på søknaden om asyl reiser gjerne videre til Spania eller Italia. Slik har det i alle fall vært – men er det i ferd med å endre seg?

Vi ser en økt aksept for å bruke billig, uformell arbeidskraft i private hjem.

Også her hjemme ser vi at det uformelle arbeidsmarkedet ser ut til å øke, gjennom økt bruk av bemanningsbyrå, delingsøkonomi, og ikke minst økt bruk av tjenester til private husholdninger.

Dette gir gjerne effektivitet og billige tjenester. Men det gjør det også lettere for personer uten lovlig opphold å tjene penger.

Økt aksept for billig, uformell arbeidskraft

De siste årene har det kommet uformelle markedsplasser for dagarbeid for migranter i Oslo – arbeidsgivere kommer på morgenen og plukker med seg de arbeiderne de trenger for den dagen, slik vi har sett på amerikanske filmer.

Vi ser og en økt aksept for å bruke billig, uformell arbeidskraft i private hjem. Hvem bryr seg vel om hva slags oppholdstillatelse den filippinske vaskehjelpen har? Og når vi blir gamle vil vel de fleste av oss foretrekke å bli pleiet av en privat omsorgsarbeider i vårt eget hjem?

Europeere vil finne på å kreve tariffavtaler, sykelønn og vil aldri akseptere en jobb hvor de forventes å være tilgjengelig 12–24 timer i døgnet men får betalt for seks. Da er det så mye lettere med de papirløse.

Billig, fleksibel og rettighetsløs arbeidskraft gir tilgang på billige tjenester.

Om vi tilbyr en papirløs innvandrer et rom på hybelen, mot at de ser etter bestemor mens vi er på jobb og trening, så blir det vel en vinn-vinn situasjon? Billig, fleksibel og rettighetsløs arbeidskraft gir tilgang på billige tjenester. Men det skaper også sterke insentiver for fattige mennesker til å oppholde seg i Europa uten papirer.

Et bedre regulert arbeidsmarked, ikke minst i jordbruk og byggebransjen rundt i Europa og mindre aksept for å bruke svart arbeid i hjemmet, vil derfor redusere omfanget av papirløse migranter som kommer til Europa. Men da må nok flere av oss begynne å vaske bilen vår selv.

Guri Tyldum har forsket på arbeidsmigrasjon og migrasjonsbeslutninger, med fokus på papirløse og ofre for menneskehandel. Informasjon om marked for dagarbeidere har hun fått i intervjuer med rumenske uteliggere i Oslo.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook