NRK Meny
Kronikk

Et angrep på religionsfriheten

Religionsfriheten utfordres når kristenkonservative familier ikke kan være fosterforeldre.

Girl uses tablet in kitchen with dad, while other dad cooks Girl uses tablet in kitchen with dad, while other dad cooks

Bufetat oppfordrer homofile par til å bli fosterforeldre, men vil ikke ha familier med et konservativt syn på kjønn og ekteskap. «Vår kultur blir mindre og mindre i stand til å håndtere religiøst begrunnede standpunkt. Med stadig større selvfølgelighet innskrenkes religiøse menneskers frihet,» skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto.)

Foto: Monkey Business Images

Vårt samfunn er snart gjennomsekularisert. Gud er avsatt som autoritet. Den sekulære majoritetskultur liker å tro at dette fører til et åpent, inkluderende og tolerant samfunn.

Samtidig blir vår kultur mindre og mindre i stand til å håndtere religiøst begrunnede standpunkt. Med stadig større selvfølgelighet innskrenkes religiøse menneskers frihet. Den sekulære stat utvikler totalitære trekk – som også vil ha definisjonsmakten på hva det betyr å gi et barn identitet.

En familie på Østlandet har nylig fått avslag på å være fosterforeldre på grunn av sitt religiøse ståsted. Familien oppfyller alle krav, bortsett fra ett: De har et konservativt syn på kjønn og ekteskap. Et fosterbarn med eventuelle homofile følelser vil ikke få tilstrekkelig aksept til å leve ut sin homofile legning.

Avgjørelsen støttes av Bjørn Lescher-Nuland, fungerende avdelingsleder i Bufdirs likestillingsavdeling. Vedtaket har flere viktige konsekvenser – for religionsfrihet, foreldrerett og yrkesforbud. Dette skaper stor usikkerhet hos mange av oss. Det vil derfor vært ytterst oppklarende om Bufetat kan avklare følgende.

Etterspør homofile

Bufetat etterspør et mangfold av fosterfamilier. Barnevernstjenesten er da også forpliktet til å ta hensyn til barnets religiøse bakgrunn ved plassering i fosterhjem. Det skal «så vidt mulig unngå å plassere barn hos fosterforeldre som har et livssyn som skiller seg vesentlig fra foreldrenes».

Men når Bufetat nå utelukker religiøse med en tradisjonell kjønnsforståelse, legger de i realiteten opp til ikke lenger å ta hensyn til barns religiøse bakgrunn. Retningslinjene fra barne- og likestillingsdepartementet blir dermed nesten umulig å oppfylle. Ikke minst når det er økende behov for muslimske fosterfamilier.

Den sekulære stat utvikler totalitære trekk.

For snart ett år siden gikk Bufetat ut og etterspurte spesifikt homofile fosterforeldre. Homofili synes å være viktig ved vurdering av fosterhjem. Nå ser vi altså at en vesentlig gruppe fosterforeldre utelukkes nettopp av forholdet til homofili. En konsekvent praksis må medføre at dette også gjelder allerede etablerte fosterhjem. Kan fosterforeldre med et slikt homofilisyn nå forvente at deres fosterbarn hentes og flyttes til et mer støttende hjem?

Mangelen på fosterhjem har lenge vært stor. Er det viktigere at fosterforeldre har rett homofilisyn, enn at barn får et hjem?

Fosterforeldre med et divergerende homofilisyn har altså ikke tilstrekkelig evne til å gi fosterbarn «utviklingsstøtte», det vil si «akseptere barnet, og støtte barnets identitet – inkludert seksuell orientering/legning». Men akkurat den samme argumentasjonen kan også rettes mot alle oss foreldre som har samme syn.

Derfor må Bufetat avklare om Barnevernstjenesten nå skal gripe inn også overfor våre barn. For Bufetat mener vel da at også disse kan komme i skade for å lide under foreldre som mangler evnen til «å akseptere barnet, og støtte barnets identitet».

Bufetat må svare

Bufetat bør også svare på om de gjør liknende analyser når det handler om andre former for identiteter som barnet kan tenkes å utvikle. Dersom det sentrale er kjønn og seksualitet, bør fosterforeldre også forpliktes til å støtte barn som ønsker å skifte kjønn. Eller som ønsker å leve i polyamorøse forhold.

Men det kan hende at dette for Bufetat primært handler om å kunne støtte generell identitetsutvikling hos barn. I så fall bør vel fosterforeldre forpliktes til å støtte barn som utvikler sterke høyrepopulistiske holdninger. Eller som blir marxist.

Homofili synes å være viktig ved vurdering av fosterhjem.

Eller ønsker å konvertere til en hengiven og praktiserende muslim – gjerne med hijab. Som til og med opplever det frigjørende å gå med nikab. Eller som blir kristen, som med Bibelen i hånden vil frelse verden fra død og fortapelse. Bufetat må svare på hva slags type identiteter fosterforeldre skal forplikte seg til hypotetisk kunne støtte.

Totalitær retning

Det er viktig å merke seg at stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen (Ap) og Kjetil Kjenseth (V) har uttalt seg støttende til Bufetat om saken til media. Én ting er at det kan finnes enkelte ansatte innenfor Bufetat som har problemer med religiøse verdenssyn. Langt mer problematisk er det at stortingsrepresentanter og en som er leder for Bufetats likestillingsavdeling ikke ser ut til å forstå de vidtrekkende konsekvensene av en slik tenkning, og at de i praksis innebærer en generell diskriminering av religiøse minoriteter.

For denne tenkningen vil prinsipielt kunne overføres til mange områder. Alle som jobber med barn og unge, må kunne støtte enhver mulig og lovlig identitetsutvikling hos barn. Lærere med konservativt homofilisyn kan vanskelig aksepteres. Og det kan i alle fall ikke være slike holdninger blant ansatte i psykisk helsevern.

Med dette utfordres derfor Bufetat og ansvarlig barne- og likestillingsminister Solveig Horne til å svare på om vedtaket blir stående. Og hvis ja: Hvordan kan vi da la være å forstå dette som et symptom på at den sekulære staten beveger seg i totalitær retning?

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook