Eskorter vil også betale skatt

Å jobbe som eskorte kan være både utfordrende og givende. Arbeidet er fullt lovlig, men sosialt stigma gjør det vanskelig å være åpen om det, og lover og regler gjør det vanskelig å betale skatt og arbeide trygt.

Hallikparagrafen og sexkjøpsloven gjør det vanskelig for meg å jobbe på en god måte.

Et dobbeltliv

Du lever to liv. Et som en vanlig jente, hvor du bor i kollektiv, har gode venner, bærer skolebøker på ryggen, og har en deltidsjobb ved siden av for å få endene til å møtes. Så har du dette andre livet. Der du ruller rundt i skitne lakener, møter kjekke (og ikke fullt så kjekke) menn, teller penger og spiser ute når du selv måtte ønske det.

Så har du det stedet hvor disse to livene krasjer. Stedet der alle de små hvite løgnene kommer til live. «Hvor skal du?» «Hvor har du vært»? «Hvordan har du råd til det?» Så mange spørsmål.

Kundeservice

Du skal se perfekt ut. Neglene dine skal være stelt, håret skal være rent, bikinilinja skal ikke være nuppete og du skal være uthvilt. Du må gi mye av deg selv. Men det er nettopp derfor jeg driver med det. Følelsen av at en kunde forlater meg fornøyd fordi jeg har forstått hva vedkommende ønsker, er det som driver meg.

Jeg trenger ikke bekreftelse i form av at kunden sier jeg er fin. Jeg drives av adrenalin-kikket og av gleden ved å gi til andre. Jeg lærer å forstå mennesker og deres behov. At jeg i tillegg får mulighet til å pynte meg, er en bonus.

Arbeidet kan sammenlignes med andre yrker der du jobber med kundeservice. Som servitør på kafe må du se glad og blid ut, vite hvordan man lager en god kaffe og gi et godt inntrykk, slik at kunden kommer tilbake. Omgivelsene må være rene og imøtekommende. Den store forskjellen mellom dette og en eskortejobb, er at folk kommer nærmere inn på intim-sonen din, og at du må holde en så stor del av livet ditt hemmelig for veldig mange.

• Les mer: – Plutselig hadde du sex og fikk betalt for det

Vil betale skatt

Jeg får ikke betalt skatt av inntekten min. Det plager meg en del. Det er lov å selge sex, så der gjør jeg ingenting galt. Men skal jeg skatte, må jeg oppgi fullt navn. Hvem som helst vil kunne søke meg opp på nett og se hva jeg jobber med. Det er ikke aktuelt. Inntekten kan kamufleres som noe annet, men det er også straffbart. På grunn av hallikparagrafen kan jeg heller ikke bruke regnskapsfører.

Det er vanskelig for meg å leie en leilighet. Leier jeg den ut igjen, eller deler den med en annen eskorte, bryter jeg hallikparagrafen. Det hadde gjort ting mye enklere om for eksempel tre eskorter kunne leid en leilighet sammen, og hatt mulighet til å ha kontakt med et vekterselskap for sikkerheten. De hadde også jobben vår blitt tatt mer seriøst.

Man kunne innført et eskorte-ID-kort, som du kun får om du har gyldig opphold i Norge. Et slikt ID-kort kan brukes til å bekrefte om at jeg jobber selvstendig, og ikke under en hallik, eller er utsatt for menneskehandel. Om det i tillegg var obligatorisk med en medisinsk sjekk med faste mellomrom, og dette kortet kunne fortelle når jeg sjekket meg sist, ville det beskytte meg og kundene mine.

Eskorteyrket er en usikker inntektskilde. Har du en vanlig jobb, vet du at du får et fast beløp inn på konto hver måned. I min jobb vet du aldri om en tur blir spolert på grunn av en soppinfeksjon. Jeg leide en leilighet til jobb i et halvt år, men sopp og forkjølelse gjorde det vanskelig å tjene inn husleien. Siden jeg ikke har krav på sykepenger, er inntekten usikker, og til tider ekstra vanskelig.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Bratt læringskurve

Der er både positive og negative sider med denne livsstilen. Jo lenger du holder på, jo mer tar den over livet ditt. Så langt har jeg ikke slitt psykisk. Jeg setter mine grenser, og ingen kunder får tråkke over dem. Jeg møter ikke flere en et visst antall kunder på en dag eller en uke. Akkurat som i andre jobber, blir jeg også sliten, noe er viktig å ta hensyn til. Jeg har venner rundt meg som vet hva jeg gjør. Det gjør det hele litt enklere.

Læringskurven var bratt det første halvåret. Mange kunder leker med tiden din. Du lærer deg metoder, slik at du slipper å prate med en kunde i en halv time for å finne ut om han aldri har noe plan om å møte deg. Du lærer etter hvert å høre på hvordan folk snakker, så du forstår om de er seriøse eller ikke, eller om de møter opp til avtalt tid og sted. Du lærer etter hvert å lyve så nær sannheten som mulig. Du må ha mental styrke til å vite hva du driver med, og takle arbeidsforholdene hovedsakelig alene.

Som eskorte må du være åpen, men ikke for åpen, og du må klare å skille de to livene du lever. Det er slitsomt å lyve til folk hele tiden. Men jobben i seg selv er givende på mange måter. Du lærer om deg selv, dine grenser, du gleder deg selv og andre, og du får reise mye.

Derfor fortsetter jeg, og har ingen planer om å slutte med det første. Kanskje tar jeg pause en måned, eller et år, eller slutter helt. Det vil tiden vise. Men akkurat nå har jeg det helt fint. Denne jobben passer ikke alle. Men det er viktig å fortelle at for noen passer den veldig godt.

NRK kjenner identiteten til kronikkforfatteren.