Kommentar

Erna Solberg ønsker seg flere barn. Det er det god grunn til

Det er ikke sikkert verden har godt av flere nordmenn. Men statsministeren vil likevel at vi skal bli enda flere.

I et intervju med Dagens Næringsliv før jul sier statsminister Erna Solberg at vi nå må finne ut hvorfor norske kvinner føder så få barn.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor fødselstallene er så lave når vi har verdens beste velferdsordninger og høy likestilling, sier hun.

Tallenes tale er klar: Norske kvinner har aldri vært mindre fruktbare, og føder bare 1,62 barn per kvinne. Det sier seg selv at ikke blir særlig befolkningsvekst av slikt.

Fruktbarhetstallet har falt hvert eneste år siden 2009, ifølge SSB. Og fruktbarheten faller i alle aldre. Tidligere var det slik at den falt blant kvinner i 20-årene og steg blant kvinner i 30-årene – med andre ord at vi fikk barn senere.

Nå er det altså nedgang over hele linjen.

Trenger verden flere nordmenn?

Men er det egentlig et problem at det ikke blir så mange flere nordmenn i verden? Vi er jo tross alt en del av en liten andel av verdens befolkning som bruker mesteparten av jordens ressurser i dag.

Som NRK tidligere har omtalt; hvis hele verden skulle levd som nordmenn hadde vi brukt opp hele jordens ressurser det året allerede før midten av april.

Sagt på en annen måte: vi hadde hatt behov for 3,6 jordkloder på ett år.

Forskning fra Universitetet i Lund viser at det å få færre barn gir langt større effekt på klimaet enn å kutte i for eksempel flyreiser og bilbruk.

Vi trenger skattebetalere

Så hvorfor vil statsministeren at vi skal bli så mange flere da?

Kort fortalt: Vi trenger flere skattebetalere i fremtiden.

Fra 2030 vil offentlige utgifter øke raskere enn inntektene. Skattegrunnlagene svekkes, og utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Vi blir flere eldre og vi lever lenger.

Oljeinntektene vil ikke veie opp for dette.

Vi er på full fart inn i en periode der eldrebølgen kommer til å virkelig legge press på det offentlige. I dag er rundt fire prosent av nordmenn over 80 år. I 2060 vil ti prosent av befolkningen være det.

Må jobbe mer og lenger

Pengene til å betale dette må tas fra et sted. Ifølge regjeringens perspektivmelding i 2017 vil det de neste 10–15 årene være et langt mindre handlingsrom i offentlige finanser enn vi har blitt vant til. Det betyr at innstramming må til.

Derfor kommer vi mest sannsynlig til å måtte jobbe lenger, fordi vi også lever lenger.

Andre alternativer er høyere skatter eller at man betaler mer selv for helse og omsorg.

Giftpille for økonomien

Men dette med færre barnefødsler påvirker ikke bare statens skatteinngang. Det kan også påvirke hele den norske økonomien.

Se på Japan, for eksempel. Der krymper faktisk befolkningen. Det har ikke bare ført til krise i offentlige finanser, men også til svakere vekst i økonomien. En krympende befolkning betyr lavere etterspørsel etter blant annet varer, tjenester og boliger.

I Norge vokser befolkningen fortsatt. Vi har et fødselsoverskudd fordi det fødes flere enn det dør. Men lavere befolkningsvekst enn før vil også merkes her i vår økonomi. Forbruket vårt er en svært viktig driver i norsk økonomi, og med færre nye borgere vil forbruket også gå ned.

En befolkning som er godt vant

Vi er i ferd med å legge bak oss en gullalder i norsk økonomi, der trendene har vært på vår side.

Vi har hatt en økonomisk vekst som har vært uten sidestykke, samtidig som vi har greid å bygge opp et enormt oljefond. Også utviklingen i befolkningens sammensetning har vært gunstig for offentlige finanser.

Den norske velferdsstaten er bygget kraftig ut de siste tiårene, og antall ansatte i offentlig sektor har også økt betydelig. Vi er vant til at det offentlige tilbudet blir stadig bedre.

«Nå brytes trendene», står det i perspektivmeldingen.

Med flere og flere eldre og et stadig bedre og dyrere omsorgstilbud, så går regnestykket rett og slett ikke opp.

Erna Solberg og resten av regjeringen er bekymret. Det har vi andre også god grunn til å være.