«Regnskogsatsningen er det viktigste enkelttiltaket for klimaet», sa statsminister Erna Solberg i en tale denne uka. Og videre: «Vi må gå fra ord til handling». I dag kuttet regjeringen 400 millioner kroner i regnskogsatsningen.
Ødeleggelse av regnskogen står for omtrent like mye utslipp av CO2 som alle biler i verden. Når Brasil har redusert sin avskoging med nesten 80 prosent siden 2004, sparer det oss for C02 tilsvarende det Tyskland slipper ut hvert år. Og like viktig: I regnskogen finnes 50–80 prosent av landjordas dyre- og plantearter, og det er 300 millioner sårbare mennesker som er avhengige av skogen for å overleve.
Rett og rimelig
Det var et enkelt og annerledes forslag som Naturvernforbundet og Regnskogsfondet presenterte for norske politikere i 2007: Vi må betale milliarder så det lønner seg at skogen blir stående i stedet for å bli ødelagt. Og regnskogsland skal bare få penger når de faktisk reduserer avskogingen vesentlig. Dette forslaget brakte Norge til resten av verden på Bali i 2007. I dag har det forslaget blitt et program som følges opp av Verdensbanken, FN, regionale banker og 50 skogland i det såkalte REDD+programmet.
Lille Norge er i dag det ledende land i å gi støtte til regnskogsbevaring. Så det er rett og rimelig når Erna Solberg sier hun er stolt av den norske regnskogsatsningen. Hun var den første partilederen som støttet oss i at det skulle gis 3 milliarder i året, og på Zero-konferansen nylig sa hun altså at Høyre/Frp-regjeringen ville følge opp.
Så hvorfor vil regjeringen da kutte i regnskogsatsningen?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Avgjørende gjennombrudd
Høyre har tidligere klagd på at vi ikke får andre med oss. Men det siste året har Tyskland begynt arbeidet med et nytt program sammen med Norge i Ecuador. Storbritannia og USA gir signal om å bidra til et karbonfond.
Høyre har tidligere også klagd på at det går seint med utbetalinger, men dette har endret seg siste året. I Brasil, som har brukt lang tid på å legge fram prosjekter, har man nå flere prosjekter enn man har penger til. I Indonesia har det vært avgjørende gjennombrudd siste året med hogstforbud, opprettelse av et unikt nasjonalt organ for skogbevaring, ny innsats mot korrupsjon og et historisk vedtak i grunnlovsdomstolen som gir landrettigheter til urfolk. I Ecuador går Norge nå inn med støtte, og det åpner seg etter hvert muligheter i Kongo, som har verdens nest største regnskog.
Alt dette var utenkelig for få år siden, og Norge har spilt en viktig rolle i å få det til å skje. Hva vil alle som har kjempet mot sterke krefter for å nå disse målene tenke når Norge nå kutter i regnskogsatsningen?
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Ikke som vanlig bistand
Politikere og mange andre har hatt problemer med å forstå at dette ikke fungerer som vanlig bistand. Her utbetales ikke pengene på forhånd med håp om at prosjektet blir til noe. De er mer som en premie: De utbetales først når det faktisk foreligger resultater med mindre avskoging. Og da skal de utbetales.
Det finnes ikke noe mer resultatorientert bistand fra Norge. Og det er det de borgerlige sier de vil stå for. Men da må de leve med at pengene til regnskogsatsningen står på bok. Alternativet er at man gir løfter om penger, slik som det skjer i giverkonferanser, og venter på prosjekter. Da har vi erfart gang på gang at pengene ikke kommer.
Riksrevisjonen har kritisert regnskogprogrammet på en del punkter. Regnskogfondet har tidligere kommet med mye av den samme kritikken. Men dette er ikke en kritikk som handler om å kutte, den handler om å gjøre arbeidet med regnskogsatsningen bedre.
Norge må satse på det som gjør en forskjell. Det finnes knapt noe annet område hvor Norges innsats har betydd så mye i miljø og utvikling i verden de siste årene som regnskogsatsningen. Dette kuttet er et dårlig signal til resten av verden. Det kan komme til å handle om norsk troverdighet.
