Denne replikken er et svar til pårørende Andreas Ringstads kronikk «Ikke ta fra oss behandlingstilbudet!» (13. september).
Pasienterfaringer er viktige i helsefagene, men de kan også villede, og virkelig verdifulle blir de først når de systematiseres. Hvis en behandling er svært god, er det lett å bevise effekten i et vitenskapelig forsøk som alle kan tro på.
Andreas Ringstads historie om samboeren gjør inntrykk. Samboerens leger kunne sikkert ha utfylt bildet, men de har taushetsplikt. Jeg kan heller ikke kommentere historien basert på de bitene som fortelles.
Dårlig vitenskapelig belegg
«Norsk Borreliose Senter» (NBS) er en norsk kopi av amerikanske klinikker som benytter andre metoder enn den ordinære helsetjenesten for å diagnostisere og behandle borreliose. De har sin egen overbevisning om hvordan sykdommen arter seg, og hvordan den kan påvises og behandles. Mye av dette har dårlig vitenskapelig belegg.
Norsk helsetjeneste benytter de samme testene for å påvise borreliose som helsetjenesten i andre vestlige land. De alternative klinikkene, som den tyske Borreliose Centrum Augsburg, hevder imidlertid at man noen ganger ikke trenger tester i det hele tatt for å gi diagnosen, at testresultatene skal tolkes på en annen måte, eller at man kan benytte spesielle tester (kalt CD57 og LTT). Helsemyndigheter verden over har flere ganger vurdert disse testene, men konkluderer at de er ubrukelige for å diagnostisere borreliose.
LES OGSÅ: Norsk Borreliose Senter legge ned
Andre årsaker
Hvis en pasient er utredet for borreliose med blodprøve og spinalvæskeprøve i norsk helsetjeneste med negative funn, så er det svært lite sannsynlig at vedkommende har borreliose, uansett hva man finner med de alternative testene i Augsburg. Myndigheter verden over advarer mot at disse testene kan påføre folk en feil diagnose.
De fleste pasientene som NBS skråsikkert har gitt diagnosen «kronisk borreliose», har sannsynligvis helt andre årsaker enn Borrelia til plagene sine.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter og Facebook
Et svik mot pasientene
Norsk helsetjeneste gir samme behandling for borreliose som helsetjenesten i andre vestlige land. Flere studier har vist at langvarig antibiotikabehandling ikke gir noe bedre resultat ved borreliose. Interessant nok ble 30-40 prosent av pasientene som i disse studiene trodde de fikk langvarig antibiotika, men egentlig fikk sukkerpiller, også mye bedre.
Derfor er det ikke så sensasjonelt at noen av pasientene ved NBS forteller at langvarig antibiotika har redusert plagene deres. Hvordan det har gått med alle de behandlede pasientene ved NBS (flere tusen) vet vi imidlertid ikke. Senteret har i mange år unnlatt å dokumentere gjennom forskning at pasienter fikk riktig diagnose, og at den potensielt farlige behandlingen var effektiv. Denne unnlatelsen er et svik mot pasientene.
