NRK Meny
Kronikk

Er dette det nye Grünerløkka?

Man har lenge spådd at Grønland skulle bli en trendbydel på lik linje med Grünerløkka. Men stopper kriminalitet utviklingen?

Grønland

Ved Vaterland bro, som representerer selve porten inn til bydelen Grønland i Oslo, ligger det flere cafeer og utesteder. Men spådommen om at Grønland skulle bli det nye Grünerløkka har foreløpig ikke blitt oppfylt. Kulturhistoriker og direktør for Oslo Museum, Lars Emil Hansen, diskuterer hvorfor i denne kronikken.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Internasjonalt har byutviklingen de siste tiårene vært preget av en «urban renessanse». Sentrum og sentrumsnære bystrøk har økt sin attraktivitet som bolig- og fritidsarenaer for middelklassen. Dette har blant annet sammenheng med større økonomiske og samfunnsmessige endringsprosesser som globalisering og avindustrialisering.

Flere steder har det også vært et politisk ønske å få mer «ressurssterke» personer tilbake til bysentrum. Endrede livsstiler og nye næringer, der byområder med særpreg, historie og kulturelt mangfold er blitt symboler på «riktig» kulturell kapital, har også vært av avgjørende betydning for sentrumsområdenes økte popularitet.

LES OGSÅ: Her føler folk seg mest utrygge i Oslo

Økte boligpriser

En del av denne utviklingen kalles for gentrifisering. Områder som tidligere har hatt en relativt lav status, for eksempel arbeiderstrøk eller nedlagte havne- og industriområder, øker sin verdi og inntas av nye sosiale grupper tilhørende den urbane middelklassen. Denne prosessen ses gjerne positivt på av politikere og eiendomsutviklere – siden den bidrar til verdiøkning og økte skatteinntekter. Mange glemmer derfor skyggesiden; at mindre bemidlede grupper over tid skyves ut av området gjennom økte husleier og boligpriser.

Grønland, noen kvartaler unna, oppnådde ikke like stor popularitet, selv om det er mange likhetstrekk mellom disse områdene.

Lars Emil Hansen, kulturhistoriker og direktør for Oslo Museum

I Norge har Grünerløkkas utvikling på 1990- og 2000-tallet blitt trukket fram som kroneksemplet på denne utviklingen, «grünerløkkaeffekten». Fra å ha vært et tradisjonelt arbeiderstrøk på Oslos østkant, endret bydelen i løpet av noen tiår karakter til å bli Oslos «trendbydel nummer en», som en av avisene formulerte det på begynnelsen av 2000-tallet.

LES OGSÅ: - Ubehagelig å være kvinne på Grønland

Grønland og Grünerløkka

Grønland, noen kvartaler unna, oppnådde ikke like stor popularitet, selv om det er mange likhetstrekk mellom disse områdene: Begge ble bygget ut som bolig- og forretningsstrøk for den nye arbeiderklassen på slutten av 1800-tallet. Begge steder dominerer murgårder fra denne perioden bylandskapet. Begge områdene gikk gjennom omfattende byfornyelsesprosesser på 1980- og 1990-tallet med modernisering av leiligheter og gårdsrom. Og begge områdene har i perioder vært preget av stort kulturelt mangfold. Likevel har Grønland helt tilbake til 1800-tallet ligget lavere på «statusbarometeret» enn Grünerløkka.

En av informantene mente mens Grünerløkka var mangfoldig og attraktivt, var Grønland 'mer slum'.

Lars Emil Hansen, kulturhistoriker og direktør for Oslo Museum

Historikeren Edvard Bull gjorde i 1960 en omfattende undersøkelse av boligforholdene på østkanten i siste del av 1800-tallet, og konkluderte med at Grünerløkka var «beste Østkant» med gjennomsnittlig bedre levestandard enn de andre østkantbydelene, deriblant Grønland. Samfunnsgeografen Guro Voss Gabrielsen kom nærmest til det samme, da hun i 1999 studerte gentrifiseringen av Grünerkløkka, og en av informantene hennes mente at det var stor forskjell mellom de to bystrøkene. Mens Grünerløkka var mangfoldig og attraktivt, var Grønland «mer slum».

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Et nyrikt stykke Norge?

Jeg har vært bosatt i bydel Gamle Oslo siden 2000, og har sett Grønlands utvikling med egne øyne. Flere studier viser at utviklingen har skjedd i høy fart (Sæter og Ruud 2005, Huse 2010). Det er ikke uten grunn at samfunnsgeografen Tone Huse har utgitt en bok ved navn «Tøyengata. Et nyrikt stykke Norge». I boka viser hun hvordan bydelen de siste årene har gått gjennom en «klassereise», der boligprisene på Grønland er mangedoblet og nye, mer kjøpesterke mennesker har flyttet inn.

Avisene har i alle fall siden 2004 spådd at Grønland blir det nye Grünerløkka.

Lars Emil Hansen, kulturhistoriker og direktør for Oslo Museum

Man ser det også i gatebildet: Den gamle brune puben Lompa og nattklubben Pigalle er modernisert. Kjøpesenteret Grønland Bazar har kommet til med moderne leiligheter i de øverste etasjene, og i fjor etablerte Kaffebrenneriet seg i den gamle brannstasjonen på Grønland. Alt dette er tydelige tegn på gentrifisering. Avisene har lenge fanget inn denne utviklingen, og har i alle fall siden 2004 spådd at Grønland blir det nye Grünerløkka…

Det farligste området i Norge

Likevel er Grønland politidistrikt det farligste i hele Oslo. 40 prosent av all kriminalitet i hovedstaden skjer her, både vinningsforbrytelser, voldtekter og narkotikaomsetning. Beboerne føler seg utrygge. Dagsavisen påpekte i en kommentar at med så mye kriminalitet er det lite som tyder på at Grønland er blitt «noen hipp oase midt i byen».

Det man har fått til på Manhattan, bør man også klare på Grønland i Oslo.

Lars Emil Hansen, kulturhistoriker og direktør for Oslo Museum

Men er det en tydelig motsetning mellom det å være «en hipp oase» og det å være et sted hvor det foregår kriminelle handlinger? Jeg tror en slik analyse blir for enkel, fordi steder sjelden er entydige og statiske, men stadig i endring. Dette er ofte tilfellet med områder som er inne i gentrifiseringsprosesser. Begrepet prosess henviser nettopp til at det er noe som pågår, og at flere utviklingstrekk løper parallelt. Kriminalitet og utrygghet er en av flere forståelser av dagens Grønland.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Stigende boligpriser

En eiendomsmegler som er spesialist på området, fortalte at Grønland hadde hatt en betydelig prisvekst siden 2007, relativt sett en større prisvekst enn Grünerløkka. Området lå nå i snitt bare 500 kroner lavere per kvadratmeter enn Grünerløkka, og han var sikker på at Grønland ville gå forbi Grünerløkka snart. Oppslagene om kriminalitet hadde, ifølge denne megleren, bare en kortvarig negativ virkning på interessen for området. En uke eller to etter, var dette glemt – og interessen for Grønland igjen stor.

Men folks utrygghet må tas på alvor. Og tiltak må settes inn, slik at kriminaliteten blir mindre og beboerne kan kjenne seg trygge. For noen år siden var New Yorks Manhattan et utrygt sted med mange drap, overfall og andre former for kriminalitet. Etter flere års systematisk arbeid, fremstår det i dag som et av USAs tryggeste byområder. Det man har fått til på Manhattan, bør man også klare på Grønland i Oslo.