Denne uken publiserte Folkehelseinstituttet en rapport som viser at færre ungdommer tyr til flaska.
I 1999 oppga 22 prosent av norske 15- og 16-åringer at de hadde drukket alkohol minst tre ganger den siste måneden. I 2011 svarte bare 12 prosent det samme.
Rusmisbruk, alkoholbruk, røyking og småkriminalitet som nasking har gått kraftig ned bare de siste ti årene.
Har ikke tid
Vi kan stadig lese om ambisiøse 18-åringer hvis eneste mål er å få full pott på vitnemålet. Derfra skal det bare gå oppover. Det blir ikke mye tid til drikking av sånt. Eller å ha et liv. For bare noen år siden var jeg selv elev på videregående, og vi tydde til flaska når vi skulle være sosiale. Nå virker det som om ingen har tid til sånt mer.
Jeg har aldri opplevd det som et problem ikke å drikke, men for en 18-åring å sitte edru blant mange som gjør det blir presset stort. Derfor vil jeg tro det er mer akseptert dersom flere sier nei fordi de trenger å lese til eksamen neste dag. Det er bra dersom drikkepresset blir mindre enn før. Ungdom er opptatt av gruppetilhørighet, og kanskje blir det lettere å si nei dersom man er flere om det.
«Go hard or go home»
Hvorfor drikker vi mindre enn generasjonen før oss? Det var for eksempel ikke et like høyt krav til utdanning for å få jobb tidligere. I dag er det nesten utenkelig ikke å ta høyere utdanning, og det det gjør noe presset til å prestere. Det er gjort undersøkelser om min generasjon, og vi er tydeligvis flinke og alvorlige.
Dette må jo være en god utvikling, men nå kan det virke som det bikker over på den andre siden; at vi er blitt for flinke og pliktoppfyllende.
Mye tyder på at trendene i alle fall i enkelte miljøer har snudd – fra å være generelt lite opptatt av prestasjoner og livet etter videregående, til å leve etter et slags «Go hard or go home»-motto. Med det mener jeg at uansett hva du er opptatt av, skal du gjøre det best. Selv var jeg flink på skolen, men jeg hadde da ikke beste karakter i alle fag for det. For mange jevnaldrende var det krise om man ikke fikk full pott på vitnemålet, og det var kanskje begynnelsen på et veldig fokus på å bli best. For uten utdanning er man ingenting, ikke sant?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Store forventninger
Mediene skriver om høyere utdanning som den eneste måten å komme seg noe sted i livet på, selv om mange gjør en bra yrkeskarriere uten.
Dagens ungdom tror ikke det går an å få seg jobb uten en mastergrad. Skal du bli snekker? Master i arkitektur. Barnehagelærer? Master i pedagogikk. Jeg er klar over at mange får jobb uten fem år med høyere utdanning også, men inntrykket mitt er at alle føler de må lese seg opp på livet før det kan begynne. Vi er tilpasset skole i nesten 20 år, mot kanskje 10–15 for foreldrene våre. Misforstå meg rett; vi har mye større frihet til å velge hva vi vil gjøre i livet, men skyhøye forventninger til oss selv og fra andre gjør at friheten blir begrenset i den andre enden.
Da må man ofre de tingene som man tenker på som helt normalt for en 17-åring å prøve ut. Som alkohol.
Har blitt tidlig voksne
I tillegg er vi politisk engasjerte, og vi vil påvirke – ja kanskje redde – verden. Naivt, sier du? Sannsynligvis er du en godt voksen som ikke på langt nær var så aktiv som dagens ungdom, og tenker at flink og morsom ikke hører sammen. Ungdom i dag er utrolig opplyste om samfunnsproblemer og politikk, og de har en kritisk sans som foreldrene utviklet mye seinere. Internett gir oss all den kunnskapen vi makter å ta inn, og tilfredsstiller lærelystne 16-åringer på deres egne premisser. Før kunne man bare lese seg til sånt på skolen, og da kunne man ikke velge tema selv. Å vite noe om samfunnet vi lever i vil nødvendigvis gi noen - ikke alle - lyst til å gjøre noe. Problemet er bare å få tid, når man også skal bli toppleder i et stort firma en dag.
Ungdommen har blitt voksne, eller i alle fall kommet nærmere de voksne mye tidligere enn for et par tiår siden. Poenget mitt er at vi har nok å holde på med, om vi ikke skal feste og ha det gøy også.
Skal det være slik at moro og toppkarriere ikke passer sammen? Eller er det bare at flatfylla ikke lenger er interessant for mange unge?
