Vaksineringen i Norge er i full gang, men det vil ta lang tid før alle er vaksinert. Nå bestemmer plasseringen i vaksinekøen hvem som kan bli syke og dø av covid-19.
Det har jeg og andre med familiemedlemmer i høyrisikogruppen fått føle på den siste uken.
Moren min har kronisk kreft, og i forrige uke fikk vi vite at hun skal i gang med ny cellegiftbehandling. Hun har levd med kreften i mange år, og kan leve med den i mange år til.
Cellegiften vil derimot bryte immunforsvaret hennes til bunns, slik at infeksjoner og andre sykdommer blir mye farligere. Tidligere har hun havnet på isolat på grunn av infeksjoner de fleste av oss knapt ville blitt syke av.
Får hun covid-19 under cellegiftbehandlingen er risikoen høy for at hun dør.
Hun får imidlertid ikke vaksine, fordi sykehjemsbeboere og alle over 74 år prioriteres foran henne. Det er tre kategorier eldre foran henne i vaksinekøen. Slik er Folkehelseinstituttets prioriteringsliste.
Moren min er 64 år, men selv en 20 år gammel kreftpasient som skal ha kjemoterapi, og som har god sjanse til å overleve kreften, prioriteres langt etter 95 år gamle sykehjemsbeboere i vaksinekøen.
Det samme gjelder alle andre i høyrisikogruppen mellom 18 og 64 år.
Den siste tiden har vi sett mange reportasjer med eldre mennesker, noen av dem over 100 år, som har fått vaksinen. Det gjør oss hjertevarme, men det må være lov å spørre:
Er det riktig at vi prioriterer de aller eldste først? Burde ikke yngre med høy risiko for å dø av covid-19 stått lengre frem i køen?
Hva med unge mennesker med nedsatt lungefunksjon, eller yngre, organtransplanterte som går på immundempende medisiner?
De kan ha et langt liv foran seg, men er også i høyrisikogruppen som risikerer å dø nå, hvis de blir smittet av korona. Men de havner bak i vaksinekøen, fordi mennesker som tilbringer sine siste dager på et sykehjem skal vaksineres først.
Det virker som de vanlige prioriteringene i norsk helsevesen er snudd på hodet for øyeblikket. I andre situasjoner i helsevesenet prioriteres yngre mennesker før eldre.
På sykehjem vurderes vanligvis nytteverdien av medisinsk behandling opp mot sannsynligheten for et lengre liv og bedret livskvalitet.
De som havner på sykehjem, er blant de eldste og mest skrøpelige. Vanlig levetid på et sykehjem er rundt to år. Ukentlig dør 400 personer på norske sykehjem.
Når det må prioriteres, settes derfor ressursene i helsevesenet vanligvis inn på dem som har mer av livet foran seg. Med koronaen kan det virke som denne tanken er skjøvet til side.
Folkehelseinstituttet har selv tenkt på dette, men uten å la det få følger for vaksinekøen.
Denne uken oppdaterte de vaksineveilederen for helsepersonell, og ba om «nøye avveining av nytte versus ulempe» før vaksinasjon av «dem med aller mest alvorlig skrøpelighet» på sykehjem, fordi de kan dø av selv milde vaksinebivirkninger.
FHI skrev også at «for dem som uansett har svært kort gjenstående levetid, kan gevinsten av vaksine være marginal eller irrelevant». På sykehjem vurderes altså antatt gjenstående levetid når det bestemmes hvem som skal gis vaksinen.
Hvorfor gjøres ikke det samme når vaksinekøen for hele samfunnet settes opp?
For min mor, og alle personer med høy risiko mellom 18 og 64 år, er gevinsten av vaksinering enorm. Moren min har fire barn og fire barnebarn, som hun håper å leve med i mange år til. Mange lever med kronisk kreft i flere tiår.
Får ikke moren min vaksine, er det eneste hun kan gjøre å isolere seg totalt mens hun går på cellegift de neste seks månedene.
Faren min kan dessuten sette henne i livsfare hvis han drar på jobb eller møter andre mennesker. Andre i familien vil ha vanskeligheter med å besøke dem det neste halvåret.
Det er kreftpasienter og andre med alvorlige sykdommer som har vært i total isolasjon helt siden koronaen brøt ut i mars.
Dette handler ikke om at de eldste skal prioriteres bort. Det handler om at de skal vente noen måneder før de får vaksinen, fordi yngre i risikogruppene bør prioriteres først.
Ville ikke en oldemor på 95 år ønsket å gi vaksinen til sitt kreftsyke oldebarn, istedenfor å bli immun mot korona noen måneder tidligere?
Det er heller ikke like lett for alle i høyrisikogruppen å isolere seg. Mange jobber og bor sammen med andre mennesker, og må besøke sykehus jevnlig for å få nødvendig behandling. De kan ha en forhistorie med engstelse knyttet til egen helsetilstand, som min mor.
Engstelsen for koronaen kommer på toppen av dette.
Det kan oppleves urettferdig at de skal påføres en ytterligere belastning ved å bli prioritert etter sykehjemsbeboere i vaksinekøen. Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles for en familie med et barn eller en ungdom i høyrisikogruppen.
Som sønn er det tøft å se at mamma, som har vært gjennom flere år med tøffe behandlingsrunder, må leve med engstelse og isolasjon de neste månedene, fordi prioriteringene i norsk helsevesen er snudd på hodet.
Jeg skulle gjerne besøkt henne så ofte jeg vil de neste månedene, uten å være redd for å dra med meg smitte hjem.
Isteden kan jeg bare håpe på at beboerne på sykehjem vaksineres raskt, eller at helsemyndighetene hører.
Fikk du med deg denne kronikken?
