NRK Meny
Kommentar

EØS-hodepine

EØS-kritikerne er på offensiven, både i LO og Arbeiderpartiet. En bitter strid er dårlige nyheter for Jens Stoltenberg, skriver Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK.

Bråk i fagbevegelsen

Fagbevegelsens demonstrerte mot vikarbyrådirektivet våren 2012. Nå kan EØS-saken gi Jens Stoltenberg politisk hodepine.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

Det enstemmige vedtaket i LOs største forbund, Fagforbundet, er det siste i rekken av sterkt kritiske vedtak om EØS. Kjernen i kritikken fra fagbevegelsen er at EØS i økende grad oppfattes som en trussel mot faglige rettigheter. Dette har blitt ytterligere skjerpet under den siste finanskrisa i EU-området, der fagorganiserte går ut i gatene for å kjempe mot vedtak som rammer dem.

Resolusjonene som nå kommer er innspill til LO-kongressen neste vår, som skal gjøre det endelige vedtaket: Forbundsstyret i Fagforbundet krever at «arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av avtalen, slik at vi kan bevare den norske arbeidslivsmodellen». Dette er i tråd med vedtak i El- og IT-forbundet, Postkom og Handel og Kontor tidligere i høst.

Nei-siden på offensiven

Det er EØS-kritikerne som er på offensiven, både i LO og Arbeiderpartiet. Toppene i arbeiderbevegelsen har undervurdert skepsisen som finnes mot EØS på grasrota i fagbevegelsen og partiet. Situasjonen er ikke lenger slik at det bare er ytterste venstre og aktivistene i lokale fagforeninger som er kritikere. Også blant trauste arbeiderpartimedlemmer på grunnplanet er det utbredt motstand mot sider av EØS-avtalen.

For å ha mulighet til å vinne valget neste år, er Arbeiderpartiet avhengig av økt oppslutning blant LOs medlemmer. En bitter strid om EØS er dårlige nyheter for Jens Stoltenberg.

Toppene i arbeiderbevegelsen har undervurdert skepsisen som fins mot EØS på grasrota i fagbevegelsen og partiet.

Magnus Takvam, NRK-kommentator

Slankere EØS

Før møtet i Fagforbundet forelå det et alternativt forslag som gikk lenger, og som ville kreve at Norge sier opp EØS-avtalen og forhandler fram en alternativ tilknytning. Det endelige vedtaket ble utformet slik at Fagforbundet ikke krever utmeldelse, men en «slankere» EØS-avtale som i praksis ikke overkjører norske tariffbestemmelser. Forbundsledelsen ville ikke ha et vedtak som setter spørsmålet på spissen og fikk til et kompromiss og enstemmighet.

Mye av argumentasjonen fra kritikerne er i tråd med det Hallvard Bakke, som var leder i SME (Sosialdemokrater mot EU) under sist EU-kamp i 1994, skrev om EØS-avtalen i Klassekampen i april. Han peker på det faktum at EØS-avtalen har utviklet seg til noe helt annet enn det en så konturene av for tjue år siden. Særlig alvorlig er hvordan dette har grepet inn i arbeidslivets bestemmelser.

I lokale nominasjonsprosesser er det nå et beinhardt kjør mot flere av Arbeiderpartiets kandidater som hadde «feil» syn på vikarbyrådirektivet.

Magnus Takvam, NRK-kommentator

«Alternativutredningen om EØS skriver at fire dommer i EU-domstolen siden 2008 har snudd opp-ned på store deler av den europeiske arbeidsretten. Grunnleggende faglige rettigheter skal heretter underlegges markedsfrihetene til EU. Her må Norge sette foten ned ,og om nødvendig, være villig til å gi opp hele EØS hvis EU ikke vil gå med på endringer. EØS-avtalen må endres slik at den ikke kan gripe inn mot norske tariffavtaler eller mot norsk lovgivning av betydning for arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet.»

Ikke realistisk

Andre eksperter på EU som NRK har snakket med, avviser alle at det er mulig så og si å plukke ut den delen av EØS-samarbeidet som berører arbeidslivet og faglige rettigheter fra avtalen. Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Stockholm, Jonas Tallberg, som var med i den norske Europautredningen, begrunner det med at disse spørsmålene berører selve kjernen i EU-samarbeidet.

Både fordi de er knyttet til de grunnleggende prinsippene i det indre markedet, nemlig fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester, men også fordi den sosiale delen av samarbeidet etterhvert er blitt en viktig og integrert del av EU-samarbeidet og ikke kan skilles ut.

Sovet i timen

Både LO-ledelsen og Ap-ledelsen hadde for liten kontakt nedover i organisasjonen til å lese situasjonen i egne rekker og måtte tåle ydmykende nederlag.

Magnus Takvam, NRK-kommentator

Skepsis til EU har gått som en rød tråd i LOs historie. Det knappe vedtaket mot medlemskap på LO-kongressen i forkant av folkeavstemningen i 1994, der Yngve Hågensen ble overkjørt, ble av mange vurdert som avgjørende for det norske nei-flertallet. De siste årenes strid om tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet er de mest aktuelle eksemplene på grasrot -opprør i LO. LO-ledelsen ble i den siste saken presset til å kreve et veto mot vikarbyrådirektivet.

I lokale nominasjonsprosesser er det nå et beinhardt kjør mot flere av Arbeiderpartiets kandidater som hadde «feil» syn i saken. Jens Stoltenberg var tidligere blitt tvunget av sitt landsmøte til å legge ned veto for første gang, da postdirektivet var til behandling. Både LO-ledelsen og Ap-ledelsen hadde for liten kontakt nedover i organisasjonen til å lese situasjonen i egne rekker og måtte tåle ydmykende nederlag.

Flere årsaker

At opprøret nå kan bre seg, er et resultat av flere forhold.

  • For det første er EU-saken som sådan politisk død. Dermed blir det heller ikke noen aktiv debatt om vårt forhold til Europa. EØS-avtalen lever sitt eget liv som en hybrid i svært stor endring, nærmest uten at noen legger merke til det og dermed uten bred politisk forankring. Det er ingen som brenner for EØS. Derfor når skolerte kritikere svært lett gjennom når de argumenterer.
  • Arbeidsinnvandringen til Norge etter EU-utvidelsen i 2005 har nådd dimensjoner ingen forestilte seg ,og i typiske lavlønnsyrker er det en helt forståelig frykt for sosial dumping.
  • LO-ledelsen skal skiftes ut neste år, og maktkampen internt skaper et vakuum som gir kritikerne lite motstand. Tilhengere av EØS og partiledelsens linje er lite aktive i fagbevegelsen som gir mostanderne enda større spillerom.

Hva er Arbeiderpartiets svar?

Europautredningen konkluderte blant annet med at Norge har vært et servilt medlem av EØS. «Den flinkeste i klassen». Det gjaldt både i forhold til å utfordre EU i viktige saker, og i forhold til å godta direktiver som strengt tatt ikke har noe i EØS å gjøre. Som for eksempel Datalagringsdirektivet.

Arbeiderpartiet frykter med god grunn det EØS-opprøret som nå utspiller seg.

Magnus Takvam, NRK-kommentator

En mulig motstrategi fra Arbeiderpartiets side er derfor å tøffe seg mer mot EU, og utnytte det handlingsrommet som avtalen faktisk gir, på en bedre måte.

Sist så vi dette da Arbeiderpartiet i sin programprosess tok til orde for å begrense trygdeeksporten av kontantstøtte og barnetrygd til Polen og andre medlemsland. Her var gjennomgangstonen at vi må utfordre EU til tross for at de fleste mener det er juridisk svært vanskelig å få forslagene gjennom.

Farlig

Slik debatten i LO går nå, tyder det meste på at LO-kongressen til våren kommer til å vedta en uttalelse om EØS som er svært kritisk og som stiller harde krav til regjeringen. For å unngå et mulig krav om utmeldelse av EØS er LO-ledelsen villig til å strekke seg langt for å holde fronten samlet.

Arbeiderpartiet frykter med god grunn det EØS-opprøret som nå utspiller seg. De vil derfor være svært forsiktig med å stemple kritikerne som ytterliggående venstreaktivister. I verste fall kan en dårlig håndtering av denne prosessen gjøre en intern strid i arbeiderbevegelsen så bitter at mobiliseringen mot en mulig høyredominert regjering etter valget neste år, blir for svak.