Replikk

Ensomme ulver handler alene

Soloterroristene har alle vært sosiale tapere, som aldri har følt seg som en del av samfunnet.

Dylann Roof under en høring i retten

«Ensomme ulver handler først og fremst på vegne av seg selv», skriver forfatteren. I januar 2017 ble Dylann Roof dømt til døden for drapene på ni fargede kirkegjengere i Charleston, USA. Bildet er tatt under en rettshøring i Charleston i 2015.

Foto: Grace Beahm / Ap

Tarjei Ellingsen Røsvoll har misforstått, når han skriver at høyreekstreme terrorister handler på vegne av digitale giga-nettverk.

På internett finner soloterroristene voldelige ideologier og støttende meningsklima. Men selv om digitale rom og selvopplevde fellesskap kan inspirere radikalisering, utgjør de ikke flokken til de ensomme ulvene.

Dette er individer som egenhendig og alene har planlagt og gjennomført terrorangrep. De er også selvradikalisert på internett.

Alle har de opplevd å være sosiale tapere, som aldri har lyktes i å føle seg som en del av samfunnet. Som i dyreverdenen er de utstøtt og henvist til å leve på utsiden av flokken sin. Her, ikke på internett, ligger den personlige motivasjonen til å begå voldelige handlinger.

Enkle bytter

Identitetskriser, traumer og personlighetstrekk gjør dem til enkle bytter for ideologiske budskap. De blir sittende på gutterommet, for så å eksponere seg selv for verdensbilder som gir næring til personlige frustrasjoner.

I møte med politiske dystopier tar nye livsmål form. Problemene de har hatt i møte med samfunnet får nye opphav, som forteller at det er samfunnet, ikke dem selv, som er ødelagt. Derfor har de rett til å være sinte, unge menn.

Internett har kommet for å bli og vil fortsette å være en kilde til selvradikalisering.

De påberoper seg tilhørighet til digitale meningsklimaer, definerte terrorgrupper, eller høyprofilerte personligheter. Men de handler uten ordre fra utenforstående og har sjelden eller aldri vært i direkte kontakt med likesinnede personer utenfor internett. Ensomme ulver handler først og fremst på vegne av seg selv.

Samtidig må vi anerkjenne at disse individene bruker internett til å finne legitimitet for handlingene sine. I den digitale verden kan de føle seg som del av en ny flokk, uten vanskelighetene de har opplevd i møte med det ekte samfunnet.

Kollektiv natur

I akademisk sammenheng har Lars Erik Berntzen og Sveinung Sandberg fokusert på nettopp dette: ensom ulv-terrorisme har en kollektiv natur.

Det betyr imidlertid ikke at handlingene deres representerer et velorganisert og definert digitalt miljø.

Som i dyreverdenen er de utstøtt og henvist til å leve på utsiden av flokken sin.

Preventivt arbeid preges av realisme. Internett har kommet for å bli og vil fortsette å være en kilde til selvradikalisering. Hvis samfunnet ruster sine borgere til å stå imot ekstremisme, og i større grad evner å inkludere personer som faller utenfor, vil vi på sikt forebygge nye angrep.

Ensom ulv er fortsatt en viktig merkelapp som skaper et tydelig skille mellom ulike typer voldelig ekstremisme. Enkeltstående angrep fra sosiale utskudd gir et annet trusselbilde enn angrep som regisseres og iverksettes av grupper preget av hierarki og struktur.

De grunnleggende årsakene til terrorangrep fra ensomme ulver ligger på individnivå, ikke på internett. Det er her Røsvoll har misforstått.

FØLG DEBATTEN: Facebook OG Twitter