Lene Wikander er spaltist i Ytring, på radio og nett.
En sint mann skyter folk fra klokketårnet, denne gangen i form av en hotellsuite, og vi er der igjen. Den ensomme ulven fyller førstesidene. Hvorfor kaller vi egentlig en slik massedrapsmann for ensom ulv? Burde det ikke heller vært "ensom pungrotte", "ensom kylling", "ensom gjødselbille" eller andre dyr som har en annen sosiokulturell kontekst rundt seg? Du vet at sinte menn har kulturell status når vi kaller dem ulver.
For jo, det er som oftest menn som både etterstreber og får denne ulvestatusen. Ifølge det anerkjente nettstedet Mother Jones ble 61 av totalt 62 slike amerikanske masseskytinger mellom 1982 og 2012 utført av menn. Bare en av dem var kvinne. Ensom ulvinne synes altså ikke å ha samme populærkulturelle appell.
I USA har masseskytinger for lengst blitt en epidemi der landet i gjennomsnitt opplever en slik skyteepisode i døgnet. Masseskyting er definert av Gun Violence Archive som skyteepisoder der fire eller fler mennesker blir drept eller skadet.
De møter få eller ingen offentlige reaksjoner utover sorg, sjokk, frykt, bønner til gud, vantro og kondolanser. Gjerningsmannen omtales som et «mysterium», handlingene hans som «bestialske» og han selv altså som en «ensom ulv».
Masseskytinger i USA er faktisk blitt så vanlig at er du en ensom ulv på jakt i dag, bør du sørge for at dødstallene blir høye skal du få noe særlig oppmerksomhet i det hele tatt. Fire-fem skadde eller drepte er rett og slett så hverdagslig at du risikerer å bare få dekning i lokalavisa.
Les også: Fyrte laus i over ni minutt
Dette hadde pungrotta i Las Vegas selvfølgelig skjønt da han stilte seg opp i vinduet og plaffa ned 58 uskyldige mennesker og skadet over 500 til. Dette var planlagt ned til minste detalj for å oppnå et så spektakulært og dødelig resultat som mulig. Dette var en mann som ville bli lagt merke til, koste hva det koste ville.
Vi vet ingenting om hans konkrete motiver og vil nok heller aldri få vite det. Men man trenger ikke akkurat være synsk for å skjønne at han var sint, veldig sint – og at han ville ha oppmerksomhet, masse oppmerksomhet.
Og bare gjennom ekstrem vold, nitid planlegging helt alene og shock and awe, får man status som ensom ulv i dag. Og USA er selvfølgelig ikke alene, det vet jo vi nordmenn bedre enn de fleste. Hva kan vi som samfunn gjøre for å forhindre at dette skjer igjen, spør vi i overskrifter, kommentarer og i sofakrokene hver gang dette skjer.
Jeg tenker at noe av det første vi kan prøve er å endre språket. Språk er kultur. Når vi kaller slike massedrapsmenn «ensomme ulver» og «mysterium», sier det ganske mye om hvordan vi som kultur betrakter slike ekstreme uttrykk for maskulin aggresjon.
Ulven, det jagende rovdyret, fryktet, men nettopp derfor opphøyet i vår frykt, mytisk og mystisk. Ulven med sin naturgitte råskap og instinkt for å drepe. Den ensomme ulven har i årtusener opparbeidet seg en særlig posisjon i folkloren. Den forbindes med det farlige, den utemmede drift og det aggressive.
Som demonisk makt opptrer ulven i alt fra nordisk mytologi som Fenrisulven, til kristen tradisjon der den brukes som kontrast til det uskyldige lammet. Og sånn har den nedfelt seg i språket. Som en slags naturkraft vi frykter, men kan gjøre fint lite med. Ulven kan liksom ikke annet enn å vise sitt sanne jeg til slutt, uansett hvor mye verden har prøvd å gjøre ham til hund.
FØLG OG
Slike massedrapsmenn handler jo aldri i et vakum.
Hadde de ikke vært ute etter vår oppmerksomhet, hadde de jo bare skutt seg selv i hodet som et anstendig menneske og ferdig med det. De leser jo aviser og ser på TV som andre folk. De lever med det samme språket vi andre bruker.
Jeg mener derfor at vi nå bør gå inn i de ensomme pungrottenes tid. Ensomme brunsnegler, kloakkrotter og flått funker også, men siden dette så å si utelukkende dreier seg om menn, er de jo en slags pungdyr så jeg stemmer derfor for pungrotta som den nye ensomme ulven.
For kanskje er de ensomme, men alene er de dessverre ikke. Det er verdt et forsøk når den neste pungrotta stiller seg opp med hagla for å bekrefte sitt brustne maskuline ego. Å sitte her i sofaen og gispe i sjokk, frykt og skrekkblandet avsky sånn som vi pleier, har i hvert fall ikke gitt noen resultater så langt. Snarere tvert imot. De ensomme ulvene er i ferd med å danne en flokk.
Hør Ytring på NRK P2 – hver søndag kl. 11:00, eller nettradio når du vil.
