Hopp til innhold
Kronikk

Enkle løsninger hjelper ikke Forsvaret

I år 2000 var jeg med på den største nedbemanningen i Forsvarets historie. Vi må ikke gjenta de feilene som ble gjort da.

Forsvarsøvelse i Finnmark

Soldater fra 2. bataljon og helikopter fra Luftforsvaret under en øvelse i Finnmark i mars 2015.

Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren/Forsvarets mediesenter / NTB scanpix

Forsvarsbudsjettet har stort sett vært på samme nivå siden 1990. Det har gitt redusert kjøpekraft og dermed behov for strukturkutt de siste 20 årene. Antall årsverk i Forsvaret er halvert. Man har gått fra 13 til én brigade. Antall kampfly er redusert med 35 prosent og antall seilende fartøyer i Sjøforsvaret er kraftig redusert.

Forsvaret har de siste 20 årene blitt innrettet mot internasjonale operasjoner. Det tradisjonelle invasjonsforsvaret ble gradvis avviklet i samme periode og tidligere. Det norske Forsvaret er i dag helt avhengig av alliert støtte.

Bekymring og frykt

Forsvarsministeren har nå fått en rapport fra McKinsey der det står at Forsvaret kan spare mellom 3,5 og 4,6 milliarder kroner hvert eneste år dersom de blant annet nedbemanner med 1500 årsverk. General Robert Mood er bekymret og sier at dersom vi går videre uten å rette opp eksisterende svakheter fra fortida og ikke tenker nytt om framtida, er vi på full fart inn i en systemkollaps i Forsvaret. Forsvarstopp Jacob Børresen er kritisk til eksisterende bemanningsnivå i Forsvaret.

Det er risikabelt å innrette et nasjonalt og alliert forsvar etter kortsiktige og ensidige vurderinger av hva som er trusselbildet.

Berit Ovesen

Jeg frykter at Forsvaret igjen blir tvunget inn i en ny prosess der det å ta ut penger fort blir det viktigste. Jeg vil nevne tre gode grunner til at en «quick fix» ikke er en farbar vei for vårt nasjonale forsvar.

Tar flere år

Grunn nummer 1: Kompetansen som menneskene i Forsvaret har, er ikke hyllevare. I det private næringsliv kan en organisasjon krympe og vokse med noe kostnad, tid og smerte.

Forsvaret er avhengig av helt spesiell kompetanse på mange områder. Kompetansen bygges opp over relativt lang tid. For eksempel kan en god jagerflykontrollør utdannes og trenes til å bli god i løpet av cirka åtte år. Hun eller han opererer på laveste operative nivå. For å lede mer avanserte operasjoner, ha ansvar for varsling og luftromskontroll over Norge trenger hun eller han mer trening, utdanning og øvelser. Operasjoner med allierte er kompliserte og krever at vi forstår hverandre, kan hverandres kapasiteter og har operert og øvd så mye sammen at vi kan bruke felles prosedyrer og planverk, og ikke minst at vi kjenner og stoler på hverandre.

HØR: Forsvarsministeren i debatt i Dagsnytt atten

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Mistet nødvendig kompetanse

I år 2000 var jeg, som personalsjef i Luftforsvaret, med på den største nedbemanning i Forsvaret noensinne. I dette arbeidet var føringen å få ned antall ansatte i Forsvaret raskt. Forsvaret mistet store investeringer i meget kompetente medarbeidere. Det ble i altfor liten grad tatt hensyn til kompetansen. Kortsiktig økonomisk vinning var viktigst blant annet fordi Forsvaret var på full fart inn i en ny tid der det nasjonale forsvaret skulle ha en mindre viktig rolle.

Kompetansen som menneskene i Forsvaret har, er ikke hyllevare.

Berit Ovesen

Prosessen ble en «quick fix» som ga Forsvaret en kortsiktig gevinst. En eventuell ny nedbemanning bør gjennomføres med forsiktighet og klokskap, slik at Forsvaret beholder kompetansen som trengs for framtiden.

Få vintertrente styrker

Grunn nummer 2: Det er få styrker som er trent for operasjoner i kalde Norge. Vinteroperasjoner har vært vår kjernekompetanse. Vi har i alle år delt vår kunnskap med våre allierte, og det er ikke enkelt å lære seg og beherske operasjoner i norske vinterforhold. I perioden 1990 til 1992 ble det gjennomført tre store allierte øvelser med hangarskip i Norge. Etter det har hangarskipsøvelser forsvunnet og mer landbaserte felles allierte øvelser har blitt redusert i Norge.

Forsvaret mistet store investeringer i meget kompetente medarbeidere.

Berit Ovesen

Alle nasjoner har i en periode hatt fokus på operasjoner på varmere breddegrader. Det har gjort noe med alliansens vinterkompetanse og mulighet til å operere med letthet i Norge hele året. Derfor må vi opprettholde en høy standard og tilstrekkelige styrker som behersker operasjoner i vinterforhold. Per i dag er det for få avdelinger i NATO som er vintertrente. Vi er derfor mer avhengige av å ha egne trente styrker til denne type operasjoner. Det er usikkert om vi har noe å gå på når det gjelder å redusere våre vintertrente styrker av alle kategorier.

Risikabelt og uforutsigbart

Grunn nummer 3: Når det gjelder den sikkerhetspolitiske utviklingen i verden og Europa, viser historien at vi har begrensede evner til å forutse. Få analytikere forutså Berlinmurens fall i 1989 med påfølgende utvikling i tidligere Sovjetunionen og avvikling av Warszawapakten. Heller ikke tidligere Jugoslavias oppløsning. Konfliktene på Balkan kom noe overraskende etter president Titos død. Terroranslaget mot World Trade Center 11. september 2001 var startskuddet til krigen mot terror. Russland invaderte nabolandet Ukraina i 2014. Den russiske presidenten uttaler nå at han var klar til å sette atomvåpen i kampberedskap i forbindelse med invasjonen.

Det er få styrker som er trent for operasjoner i kalde Norge.

Berit Ovesen

Dette er ikke en ventet utvikling etter glasnost og avvikling av den kalde krigen. Kort sagt: Det er risikabelt å innrette et nasjonalt og alliert forsvar etter kortsiktige og ensidige vurderinger av hva som er trusselbildet.

Flere kloke hoder

Jeg vil avslutningsvis oppfordre forsvarsministeren til å vurdere sitt neste trekk nøye. Vi står akkurat nå overfor et mulig nytt skifte i sikkerhetspolitikken. Jacob Børresens konklusjon om at vi har redusert de operative styrkene til et minimum tiltres. Vi har for eksempel ikke personell til å bruke viktige våpensystem. Noen personellgrupper overforbrukes. For eksempel har helikopterskvadronene og andre viktige enheter hatt en stor belastning med mer eller mindre kontinuerlig deltakelse i internasjonale operasjoner.

Ikke gjør som sist, da det ble viktigere å få ut folk enn å få riktig kompetanse til framtidens Forsvar.

Berit Ovesen

Det er liten seighet i dagens Forsvar. Når Forsvaret nå må fokusere mer på de nasjonale oppgavene, i tillegg til internasjonale forpliktelser, vil det kanskje kreve flere, ikke færre kloke hoder. Så kan det hende at sammensetningen av personell skal endres. Ta tiden og gjør nøye vurderinger, ikke gjør som sist, da det ble viktigere å få ut folk enn å få riktig kompetanse til framtidens Forsvar.

Kronikkforfatteren har vært plan- og operasjonsoffiser ved Forsvarskommando Nord-Norge 1990 til 1992, sjef for Forsvarssjefens Øvingsprogramkontor 1996 til 1998 og personellsjef for Luftforsvaret 1999 til 2001.