Produktivitet -en (lat) (utt.: produktivi'tet) produksjon i forholdt til innsats (Store Norske Leksikon, Norsk ordbok)
«Dere har kanskje hørt meg snakke mye om å bruke mer oljepenger også?»
Siv Jensen humrer nesten mer enn de fremmøtte samfunnsøkonomistudentene på NTNU. Selvinnsikten er der, med andre ord. I neste manusavsnitt skal hun forklare studentene prosjektet med stor P.
Norsk økonomi generelt og offentlig sektor spesielt handler ikke bare om hva vi bruker penger på, men hvordan pengene blir brukt.
Det er derfor Høyre-Frp-regjeringen vil skape storkommuner, færre politidistrikt, gjennomgå NAV, opprette et helt nytt veiselskap, ha kortere tildelingsbrev til sine underliggende etater, nye innkjøpsrutiner, digitalisere offentlige tjenester og kutte i byråkratiet.
De blå skal endevende offentlig sektor.
Konservatisme på norsk
Den blå tråden i regjeringens prosjekt handler ikke om minimere offentlig sektor til det ugjenkjennelige, slik karikaturene kan gi inntrykk av. Det er ikke amerikanske tilstander, selv med «tidenes blåeste regjering». Konservatisme på norsk er foreløpig ikke verre enn å stille det naturlige spørsmålet: Får vi nok igjen for skattepengene?
Foreløpig. Så får vi selvsagt se hva oppfølgingen blir når svaret er gitt.
Danskene har allerede prøvd å finne noen svar. Deres produktivitetskommisjon har skapt stor debatt i hjemlandet og stor interesse i regjeringskvartalet her hos oss etter valget.
Noen highlights:
- Det er vanskelig, men mulig å fremme offentlig produktivitet.
- Offentlig/privat samarbeid og konkurranseutsetting stimulerer offentlig produktivitet.
- Det offentlige må i større grad styre målrettet etter resultat.
- Man må være tydeligere på hva man måler og hvorfor.
- Offentlige leder må ansvarliggjøres for resultat.
- Økonomistyringen må fremme effektivitet og samarbeid.
Og sist, men så absolutt ikke minst:
- Det er veldig vanskelig å måle produktivitet i nettopp offentlig sektor; den opererer ikke i et marked. Internasjonal forskning er heller ikke stor behjelpelig med god metode og standard operasjonaliseringer.
(Kilde: Styring, ledelse og motivasjon i den offentlige sektor, folder fra den Produktivitetskommissionen)
Siv Jensen liker selv eksempelet om det danske utbytte. Verdien av å optimalisere offentlig sektor tilsvarte gratis kollektivtransport over hele Danmark eller nok til ni super-sykehus årlig, viste beregningene. På papiret. Likevel: Det er store penger i å drive mer effektivt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Bekymringen
Regjeringens hovedbekymring er at produktivitetsveksten de siste årene har vokst svakere enn lønnsveksten. Siden regjeringen selvsagt ikke kan, skal eller bør si at lønnsveksten må kraftig ned, er det et mer fornuftig politisk prosjekt på så mange vis å si at produktivitetsveksten må opp. Det er god næringspolitikk, god samfunnsøkonomisk politikk og altså en relevant politisk rettesnor for fornyingen av offentlig sektor.
Samtidig møter man på noen dilemmaer Jensen heldigvis reflekterer rundt: Offentlig sektor skal ikke være produktiv i en bedriftsøkonomisk betydning av begrepet. Politikerne selv bidrar, for eksempel: Behovet for forankring er totalt annerledes i politikk og samfunnsliv enn i enhver oppegående bedrift, naturlig nok. Det offentlige skal jo nettopp tilby tjenester fordi markedet ikke klarer det, derfor vil flytilbudet det offentlige kjøper i Finnmark aldri nærme seg Oslo-Bergen i produktivitet.
Svenneprøven
For Siv Jensen er produktivitetsarbeidet noe hun vil bli målt på. Det er det viktigste hun som regjeringens finansminister skal levere på. Hun øker forventningspresset selv. Hun vil ha konkrete, provoserende forslag fra den norske produktivitetskommisjonen.
Som Frp-leder må hun selvsagt levere skattekutt og ikke minst lede partiet i regjering, hun har mange viktige oppgaver. Statsbudsjett (og dermed skattepolitiske endringer) kommer og går. Hvilke produktivitetsgrep denne regjeringen tar, blir nå solgt inn som et prosjekt som skal prege historien om dem.
Derfor er endevende-prosjektet en svenneprøve for Jensen.
