En verdensstjerne i fritt fall

Vi har fått nok signalbygg nå. Det er på tide å la vanlige folk få nyte godt av god arkitektur som fungerer.

bylinebilde - Agnes Moxnes
Kulturkommentator i NRK
Kommentarvignett ytring RIKTIG

Santiago Calatrava (62) er en av samtidsarkitekturens mesterhjerner. Men nå spres historier om gedigne overskridelser, rettssaker, katastrofale feilvurderinger og en voldsom arroganse.

Hans rykte er i øyeblikket i fritt fall. Verden over. Det er dramatisk for en verdensstjerne i signalarkitektur.

Med hele verden på oppdragslisen

Det var Santiago Calatrava som tegnet Turning Torso, den 54 etasjerers høye skyskraperen i Malmø som vrir seg 90 grader fra kjeller til loft og som fortsatt er Nordens høyeste bygg og som selvsagt brukes i vignetten til den danske TV-serien Broen.

Det er han som blir hentet inn når en ny bro skal bygges mellom de nye regjeringskvartalene i Berlin, han har tegnet jernbanestasjoner i Zurich, Lisboa, Lyon og Liège.

Han har tegnet museer, flust med broer, flyplasser, obelisker, universitetsbygninger, idrettsarenaer, kongressentre og mye mer. Alt fra infrastruktur til høykultur.

Og hele verden står på Calatravas oppdragsliste; også hjembyen Valencia.

Ingen profet i eget land

Det er fra hjembyen kraftsalver om Calatrava nå sendes høylydt ut i verden. «Calatrava skviser deg tom», sies det derfra - i en artikkel publisert fra førstesiden i International Herald Tribune forleden.

Lokale politikere kaller Calatrava en kjeltring som har sendt regninger for utført arbeid på vel 750 millioner kroner, selv om han har påført hjemstedet kolossale ekstraregninger og gjort håpløse feil.

Han er et mektig varemerke, og man ber om noe helt ekstraordinært når han hentes inn til å tegne en jernbanestasjon, en flyplass, et operahus eller en bro.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Valencia har i årenes løp fått mange hus signert Calatrava. Mest oppsiktsvekkende er hans digre Kultur- og forskningsområde. Med opera, et museum, en arena og et planetarium.

Operaen, som for øvrig minner mange om hjelmen til Darth Vader i Star Wars, fikk 150 seter hvor utsikten til scenen var blokkert, skriver Herald Tribune. (Se bilder i galleriet øverst i artikkelen)

Den samme operaens yttervegger begynte å krølle seg seks år etter at huset åpnet. Museet ble opprinnelig bygget uten rømningsveier og uten heiser for funksjonshemmede.

Livsfarlige glassfliser

For et kriserammet Valencia er tilstanden svært vanskelig. De skylder fortsatt 700 millioner euro for byggene, skriver lokale politikere på sin illsinte Webside Calatravatelaclava.

På den samme siden renner det inn med eksempler på alt som er gått galt med byggene til Calatrava.

De viser til en bro dekket med glassfliser i Bilbao. På folkemunne heter den bare «Beinbrekkerbrua». Glassflisene er livsfarlige når det regner og snør, noe det gjør i den byen, og for sikkerhets skyld sprekker flisene.

Flyplassen, på samme sted, manglet ankomsthall. I juni ble Calatrava dømt til å betale 3,4 millioner euro etter at et konferansesenter i Oviedo brøt sammen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Manglende evne til kompromiss

En vingård saksøker ham for å ha laget et tak som lekker, Venezia vil ha erstattet overskridelser og vedlikeholdskostnader av en ny bro – en sak som kommer opp for Italiensk rett i november, og i New York vil ingen lenger si hva den endelige regningen på den nye stasjonen under World Trade Center kommer til å ende på.

I kjølvannet av den skepsisen som nå bygger seg opp om Calatrava, rammes også andre stjernearkitekter – også Snøhetta.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Da Calatrava i 2003 fikk jobben med å designe Path Station, gikk arkitektur-kritiker Christopher Hawthorne ut i Los Angeles Times og mente at det var risky business.

Både på grunn av av Calatravas kjølige perfeksjonisme, som han mente var feil på et så politisk ladet sted som Ground Zero, men kanskje først og fremst pga av Calatravas manglende evne til å hestehandle og kompromisse.

Hawthorne fikk rett. Stasjonen skulle åpnet i 2009. Nå er åpningen forskjøvet til 2015. Stasjonen skulle koste svimlende 12 milliarder kroner, nå er summen i alle fall fordoblet.

Håper på turiststrømmer

«Problemet er at Calatrava føler seg høyt hevet over sine klienter», sier presidenten for foreningen av Bilbaos arkitekter – Jesus Canada Merino til Herald Tribune.

Santiago Calatrava er en arkitekt av sin tid. Han er opprinnelig sivilingeniør, men ser seg selv like mye som kunstner og skulptør som arkitekt.

Han er et mektig varemerke, og man ber om noe helt ekstraordinært når han hentes inn til å tegne en jernbanestasjon, en flyplass, et operahus eller en bro.

Oppdragsgivere håper selvsagt på en Sydney- eller en Bilbao-effekt; at arkitekturen gir fra seg så sterke signaler at turistene strømmer til.

FØLD DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Rammer andre arkitekter

Men Calatrava er altså blitt en usedvanlig dyr mann for håpefulle utbyggere. Entreprenører og forsikringsselskap kvier seg for å ta på seg det økonomiske ansvaret for de enormt kompliserte byggene.

Og det er ikke bare Calatrava de er skeptiske til, i kjølvannet av den skepsisen som nå bygger seg opp om Calatrava, rammes også andre stjernearkitekter – også Snøhetta.

Calatrava er en ener. Muligens må man tåle noen runder med smertefulle kostnadsoverskridelser for å sikre at byggene hans faktisk blir oppført.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Det er dypt urovekkende er at det fortsatt finnes en tro på nødvendigheten av de monumentale ikonene. Og enda mer urovekkende er det at drømmen om Bilbao-effekten lever i beste velgående.

Nok signalbygg nå

Jeg tror vi kan si at vi har fått mange nok signalbygg nå, og at det er på tide å la vanlige folk få nyte godt av god arkitektur som fungerer.

Calatrava er en ener. Muligens må man tåle noen runder med smertefulle kostnadsoverskridelser for å sikre at byggene hans faktisk blir oppført, selv om jeg er svært usikker på om befolkningen i Valencia er enige i den konklusjonen.

Så langt.