Hopp til innhold
Kommentar

En varslet tragedie

Det grusomme selvmordsangrepet på lekende barn og foreldre i en familiepark i Lahore var dessverre en varslet tragedie. Mange i Pakistan mener angrepet er et resultat av politikernes manglende handlekraft mot ekstremisme.

PAKISTAN-UNREST-EXPLOSION

Minst 72 mennesker ble drept av selvmordsbomberen i Lahore, 29 av dem barn. Angrepet var rettet mot den kristne minoriteten i Pakistan, bildet er fra en minnestund for ofrene.

Foto: ARIF ALI / Afp

Da nyheten om angrepet mot familieparken i Lahore kom på søndag ble jeg og mange andre forferdet. Likevel var det dessverre ikke overraskende at det skjedde nettopp der. Punjab er den største provinsen i Pakistan og har i flere tiår eksportert sekterisk vold til resten av landet. Terrororganisasjonene Taliban og Al Qaeda har også rekruttert flere tusen jihadister nettopp fra Punjab. Men de lokale myndighetene har til nå vist en passiv holdning til den voksende ekstremismen.

Søndagens terrorangrep i Lahore kan derfor neppe defineres som uventet eller overraskende. Heller som en varslet tragedie.

Store motsetninger

Lahore er hele landets kulturhovedstad og hovedbyen i Punjab. Byen tiltrekker seg kunstnere, forfattere og filmskapere fra hele landet. Den har lange tradisjoner for festivaler og kulturarrangementer. Mens byen Lahore er en smeltedigel, er provinsen Punjab kjent for sin tolerante kultur, åpenhet og gjestfrihet.

De lokale myndighetene har til nå vist en passiv holdning til den voksende ekstremismen.

Men i den samme provinsen har også landets verste voldelige sekteriske grupper som Lashkar-e-Jhangvi og Sipah-e-Sahaba fått lov til å operere og vokse fram i flere tiår.

De verste og største angrepene på kristne, sjiamuslimer og ahmadiyya-muslimer har blitt begått av sekteriske bevegelser med baser i Punjab. Verken moskeer og kirker, folkesamlinger, skoler eller handlegater har vært spart. Og mange av de mest grusomme angrepene har funnet sted nettopp i Punjab.

Allerede på 1990-tallet ble et stort antall punjabitalende ekstremister rekruttert til afghansk Taliban under ledelse av Mullah Omar. Disse omtales som «Punjabi Taliban». Også i nyere tid har den pakistanske avdelingen av Taliban (TTP), og Al Qaeda rekruttert jihadister fra sekteriske skoler i den sørlige delen av denne provinsen. Det var da også fra en utbryterfraksjon av TTP angriperne kom denne gangen.

Myndighetenes unnfallenhet

Voldelige sekteriske grupper er forbudt med lov i Pakistan, men de seiler under falske flagg og oppretter hele tiden nye organisasjoner. Dette blir omtalt i pakistanske medier så å si daglig, men de enste som ikke synes å vite noe om dette er de lokale myndighetene i Punjab. Dessuten har det å forby ekstremisme som eneste tiltak aldri vist seg å lykkes.

Noen av landets verste sekteriske terrorister, og hatpredikanter fortsetter å bo trygt i Punjab. Få av dem har til nå blitt tiltalt og enda færre dømt.

Etter skolemassakren i Peshawar i desember 2014 ble det igangsatt en militæroffensiv i den nordvestlige provinsen som grenser til Afghanistan. Senere ble en lignende operasjon igangsatt i den sørlige provinsen Sindh også. Her ligger landets største by Karachi som hadde blitt ulevelig på grunn av daglig sekterisk og politisk vold. Men Punjabregjeringen som ledes av statsministerens bror Shahbaz Sharif har hele tiden motarbeidet en lignende militæroperasjon. Som et mottrekk har de heller ikke selv vist handlekraft mot ekstremistene i egen provins.

Jamaat Ul Ahrar som har tatt på seg skylden for selvmordangerepet sist søndag har også tidligere utført angrep på folkemengder og kirker i Punjab. Etter flere slike angrep har etterforskningsspor pekt i retningen av sekteriske grupper og religiøse skoler i Punjab. Men noen av landets verste sekteriske terrorister, og hatpredikanter fortsetter å bo trygt i Punjab. Få av dem har til nå blitt tiltalt og enda færre dømt til fengselsstraffer.

Militæraksjon i gang

Etter angrepet på familieparken sist søndag har landets øverste hærsjef satt ned foten og startet en militæraksjon mot terroristenes arnesteder i Punjab. Mange håper på at dette vil gjøre livet surt for ekstremistene, men religiøs intoleranse og sekterisme vil neppe forsvinne med pressekonferanser med visning av beslaglagte våpen og noen arresterte.

Lov og rett må gjenopprettes med lovlige midler, og med rettferdige rettgang og domfellelser. Vilkårlige drap, hevnaksjoner og arrestasjoner vil kun føre til mer sekterisk vold og enda flere terrorister. En politisk satsing på skole og helse må til, særlig i den sørlige delen av provinsen.

Hærsjefen har stukket hånden i et vepsebol ved å sende soldater inn i Punjab.

Folket står sammen

Folk i Lahore har igjen vist at de verdsetter humanistiske verdier. Leger, sykepleiere og frivillige har jobbet på spreng. Kristne og muslimer har stått i kø for å gi blod til hverandres sårede. Dette er humanismens svar til sekteriske hatpredikanter som deler mennesker i rang etter deres tro. Blodet er det samme om det er «muslimsk blod» eller «kristent blod».

Hærsjefen har derimot en mye vanskeligere oppgave. Han har stukket hånden i et vepsebol ved å sende soldater inn i Punjab. Flere politikere som har forbindelser og sympatier til sekteriske ledere står nå i fare for å bli dratt i ørene. Om noen uker vil vi vite hvor dette tilsynelatende samarbeidet mellom militæret og folkevalgte bærer hen.

Det store spørsmålet er likevel fortsatt det samme som ble reist etter 11. september 2001: Vil pakistanske myndigheter noen gang klare å stoppe utenlandsk pengestrøm som finansierer sekteriske bevegelser og terrornettverk inne i Pakistan?

Hvis ikke, vil det pakistanske samfunnet fortsette å blø i mange år fremover.