Hopp til innhold
Replikk

En vanskelig balansegang

I samværskonflikter er det alltid barnas beste som er det viktigste. Men det er vanskelige avveininger som må foretas, og noen ganger treffer vi ikke.

Lita jente som er lei seg Ill.foto

Som hovedregel er det godt for barn å ha jevnlig kontakt med begge foreldre. Men det er også tilfeller hvor det beste er å bryte kontakten med en forelder. Det er dessverre sånn at vi noen ganger feiler i våre vurderinger, skriver replikkforfatterne (Illustrasjonsfoto)

På NRK Ytring 3. mai beskrev en anonym mor sine erfaringer i møte med hjelpeapparatet. Som ansatte i familievernet vil vi takke for at du orker å si ifra, når de som skulle hjelpe har gjort livet vanskeligere for barna.

Vi vil gi deg og barna dine beskjed om at vi har hørt deg.

Noe av det mest belastende en forelder kan stå i, er vedvarende bekymring for at barna har det utrygt hos den andre forelderen.

I møte med familievernet skal familier føle seg trygge på at en slik bekymring blir tatt på alvor og at barnas beste, og ikke foreldrenes behov, er i fokus. Det er dessverre sånn at vi noen ganger feiler i våre vurderinger.

Barnets beste er en førende juridisk premiss, men det er ikke forhåndsdefinert og må vurderes fra familie til familie. I noen tilfeller vil barnet trenge å oppmuntres til å gi begge foreldre en sjanse. I andre tilfeller vil det være til barnets beste å kutte kontakt med en forelder.

I debatten rundt samlivsbrudd, er det oftest foreldrenes stemme som får plass.

Det som er soleklart, er at barn har rett til trygg omsorg og til å bli hørt i spørsmål som griper inn i deres hverdagsliv. Her inngår fordelingen av samvær med foreldre. Dette er en rettighet som ligger nedfelt i FNs Barnekonvensjon, som Norge har forpliktet seg til å følge.

Historien du forteller, viser at de lovene som skal beskytte barn, ikke har blitt fulgt.

Du beskriver hva som kan skje når vi mister barna av syne og foreldres behov blir førende. I den offentlige debatten rundt samlivsbrudd, er det også oftest foreldrenes stemme som får plass.

Som hovedregel er det godt for barn å ha jevnlig kontakt med begge foreldre. Bare de som har mistet kontakten med et barn kan sette seg inn i smerten med å ikke treffe barnet sitt. Foreldre vi møter beskriver dette som traumatisk.

Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som griper inn i deres hverdagsliv.

Det kan være belastende for barn å bryte kontakt med en forelder. Men det må vektes opp mot skadeeffektene ved å opprettholde samvær med en forelder som truer, skader, krenker eller skremmer.

Vi har, som du poengterer, mer enn nok kunnskap om hvor skadelig det er for barn å vokse opp med vold. I dette spenningsfeltet, møter familievernet foreldre. Dessverre klarer vi ikke alltid å navigere godt nok, og kan bli dratt i retning av de voksnes behov og lidelse, på bekostning av barnet.

En undersøkelse som ble gjort i 2018 viste at rundt en fjerdedel av alle saker i familievernet omhandler psykisk og fysisk vold. Vi vil at du skal vite at vi tar dette på alvor.

I noen tilfeller vil barnet trenge å oppmuntres til å gi begge foreldre en sjanse.

Det har skjedd en enorm fagutvikling på voldsarbeid i familievernet de siste 10 årene, og det gjøres mange grep for å sikre at vi avdekker og jobber forsvarlig og godt med familievold.

Det er opprettet et nasjonalt kompetansemiljø for vold og høykonflikt, som har som mandat å sikre mest mulig lik kompetanse i hele Norge. Dette er et kontinuerlig arbeid, for vi hjelpere kan også ha en tendens til å bagatellisere volden og blir noen ganger mer opptatt av å få en løsning på samværsspørsmålet.

Vi hjelpere kan også ha en tendens til å bagatellisere volden.

Din historie er viktig. Siden barn ikke har den samme autoriteten i samfunnet som voksne, hviler det et stort ansvar på oss som har som jobb å hjelpe familier.

Dette skylder vi barna. De skal ikke gå inn i voksenverden med den historien dine barn har; at de har sagt ifra, men ikke blitt hørt.

Din beskjed motiverer oss til å fortsette å forbedre oss.

Så tusen takk.

Les kronikken: