Hopp til innhold
Kronikk

En tyrkisk milepæl

For første gang har et kurdisk parti fått plass i det tyrkiske parlamentet. Endelig kan vi ta del i utviklingen av landet.

Tilhengere av det prokurdiske partiet HDP feirer med fyrverkeri i Diyabakir i Tyrkia.

Aldri før har et kurdisk parti blitt representert i det tyrkiske demokratiet – en milepæl i vår historie, skriver kronikkforfatteren. Her feirer tilhengere av HDP i gatene i byen Diyarbakir.

Foto: OSMAN ORSAL / Reuters

Årets parlamentsvalg i Tyrkia ble et politisk skuespill uten sidestykke. I store ord uttalte statsminister Ahmet Davutoglu ved flere anledninger at han går av dersom regjeringspartiet AKP ikke fikk rent flertall i parlamentet.

Denne trusselen så ikke ut til å skremme 56 millioner mennesker som i går gikk til valgurnene for å stemme. Republikken Tyrkia har stått foran et veiskille. President Erdogan vil endre Tyrkias parlamentariske system til en presidentmodell lik USA og Russland, men det tyrkiske folk har talt presidenten midt imot. Erdogan får ikke støtte til å endre grunnloven, og han må derfor finne seg i å bli kalt en mann, og ikke en sultan.

Seier for alle minoriteter i Tyrkia

Det har i år vært knyttet stor spenning til det prokurdiske partiet HDP og om kurderne ville få plass i det tyrkiske parlamentet. Det ville bety en skrinlegging av Erdogans planer om et enevelde. Det er derfor en glede å meddele at nettopp det er tilfelle.

HDP, som ble stiftet for kun tre år siden, vant i går 79 seter i det tyrkiske parlamentet. Partiet fikk en oppslutning på 13 prosent og kom dermed over verdens høyeste sperregrense på 10 prosent. Aldri før har et kurdisk parti blitt representert i det tyrkiske demokratiet – en milepæl i vår historie!

Aldri før har et kurdisk parti blitt representert i det tyrkiske demokratiet.

Muzaffer Kara, ungdomspolitiker (AUF) og kurder

Tidligere har kurdiske politikere måtte stilt som uavhengige representanter, fordi valg i Tyrkia er et udemokratisk sjansespill. Kommer du ikke over sperregrensen, får det største partiet bedre uttelling på mandatfordelingen. Derfor har Erdogans parti, AKP, tjent godt på at andre partier får en oppslutning under 10 prosent.

AKP fikk ved forrige valg 34,3 prosent av stemmene, men likevel rent flertall i parlamentet. Hele hensikten med en så streng sperregrense har vært for å forhindre at nettopp kurdere og andre minoriteter skal få innflytelse i tyrkisk politikk. Derfor er oppslutningen til HDP en seier for alle minoriteter i landet.

FØLG DEBATTEN: Twitter

AKP blander religion med politikk

Det er likevel verdt å nevne at HDP ikke utelukkende er blitt stemt frem av kurdere. Flere tusen tyrkere har stemt på HDP av taktiske grunner, slik at grunnloven i landet kunne vernes fra stormannsgale Erdogan. For partileder i HDP, Selahattin Demirtas, har det vært viktig at valget ikke handler om etnisitet eller religion. Men Erdogan og AKP gjør alltid et parlamentsvalg om til et spørsmål om islam: «Stemmer du ikke på AKP er du heller ikke muslim». En skitten valgkampstrategi de åpenbart vinner mange velgere på, men på et premiss jeg mener er uhørt.

Å blande religion og politikk er en farlig kombinasjon.

Muzaffer Kara, ungdomspolitiker (AUF) og kurder

Å blande religion og politikk er en farlig kombinasjon, og vil aldri gi svar på de utfordringene Tyrkia står ovenfor. Flere hundre tusen lever i fattigdom, forskjellene blant rike og fattige øker, millioner av barn får aldri fullført utdannelse, ytringsfriheten innskrenkes, fredelige demonstranter og journalister straffes med bøter og fengsel.

Landet har utviklet seg i en mer totalitær retning, hvor forfølgelse av meningsmotstandere ikke lenger er uvanlig. Jeg håper derfor dette valget er slutten på den skremmende utviklingen vi har sett i Tyrkia de siste årene.

FØLG DEBATTEN: Facebook

Fallende tillit til valgsystemet

I forrige helg gjorde jeg min plikt og stemte ved den tyrkiske ambassaden i Oslo. På bussturen fikk vi høre historier om valgfusk, og historiene er mange: Stemmesedler som forsvant, fattige mennesker som fikk penger for ikke å stemme på kurdiske partier og strømbrudd i områder hvor kurdere står sterkt, slik at valg ikke ble gjennomført.

Om det har foregått valgfusk i år får vi neppe svar på, men også her har Tyrkia store utfordringer. Stadig færre har tillit til det tyrkiske valgsystemet – og det skaper politikerforakt og mindre tro på demokrati som styreform.

Erdogan må finne seg i å bli kalt en mann og ikke en sultan.

Muzaffer Kara, ungdomspolitiker (AUF) og kurder

Det er skremmende å se hvor langt president Erdogan er villig til å gå for å få gjennomført sine planer om mer makt. Han setter alle parlamentariske prinsipper til side, som at presidenten skal opptre politisk uavhengig.

Bare i forrige uke fikk presidenten 44 timer sendetid, hvor han snakket om AKP sine planer for Tyrkia. Det kan muligens være vanskelig for Erdogan å ikke snakke partipolitikk, da han i fjor gikk av som partileder i AKP etter 12 år. Men jeg trodde en president, som øverste sjef i et land, hadde respekt for sin egen grunnlov.

Må danne regjering innen 45 dager

AKP har nå mistet flertallet og må, etter 15 år, finne seg i å samarbeide med de andre partiene. Det betyr at de andre partiene også får en hånd på rattet og får ta del i utviklingen av Tyrkia i årene som kommer.

Nå må partiene forhandle, innen 45 dager må Tyrkia danne en regjering.

Muzaffer Kara, ungdomspolitiker (AUF) og kurder

Jokeren i valget, kurdiske HDP, har reddet grunnloven i landet som har torturert, forfulgt og assimilert det kurdiske folk gjennom generasjoner. Jeg håper vi nå kan se fremover og legge denne mørke siden av Tyrkias historie bak oss. Historien er viktig å aldri glemme, men like viktig er det at HDP ser fremover.

Nå har de fått tilliten til flere millioner mennesker. Det gjør meg stolt og spent, men det er begrenset hvor mye man kan forvente av et parti med en oppslutning på 13 prosent. Nå må partiene forhandle, innen 45 dager må Tyrkia danne en regjering. Hvis ikke, kan president Erdogan skrive ut nyvalg. Det er ingen tjent med.