I en kronikk på NRK Ytring, publisert den 18. juni, hevder Åse Thomassen at Greta Thunberg har fått en for fremtredende rolle i klimasaken.
Thomassen mener at Thunberg er et kunstig ikon formet av voksne, og at det blir feil å bruke et «barn» i en slik rolle. Hun skriver at Thunberg er for refsende, og heller burde hatt den vennlige tonen til Pippi Langstrømpe. Statsviteren stiller spørsmål om klimasaken er så akutt at den i det hele tatt har behov for en «helgen».
Ikke tilfeldig at Thunberg ble et ikon
Ikoner oppstår av en grunn. De er resultater av bred støtte i befolkningen. For 15 år siden ville neppe Thunbergs aktivisme skapt like store ringvirkninger som nå. Hennes skolestreiker har spredt seg til hele verden fordi befolkningen støtter hennes kamp.
Som statsviter vet Åse Thomassen dette. Hun vet også at ikoner kan sørge for store endringer i politikken og samfunnet for øvrig. Det har historien gitt oss mange eksempler på.
Hvorvidt klimaendringene er av akutt grad eller ikke, virker unødvendig å debattere. Over tid har de vitenskapelige rådene i klimasaken skiftet fra å være tydelige til å bli alarmerende, noe Thomassen bør være klar over.
Dette kulminerte i FNs Klimapanels siste spesialrapport, som kom i oktober. Rapporten skapte etterdønninger i næringsliv, politikk og media, og har til sist påvirket holdningene til folk flest. Uten klimasakens økende alvor, ville neppe Thunberg blitt det ikonet hun nå er.
Greta Thunberg er en bevegelse, ikke bare en vilkårlig ungdom. Talene hun holder, gir gjenklang i befolkningen. Hun har et hav av mennesker i ryggen.
Flåsete om Pippi
«Greta Thunberg er helt sikkert en dedikert forsvarer av klimaet. Retorikken bærer derimot preg av å være skrevet av voksne», lyder noe av Thomassens kritikk.
Hva er egentlig problemet med dette? Voksne saksforkjempere og politikere skriver heller ikke talene sine i enerom. Som foredragsholder i politisk retorikk vet Thomassen dette godt. Toppolitikere er flankert av kommunikasjonsrådgivere, taleskrivere og rådgivere. Greta Thunberg går selvsagt ikke på en offentlig talerstol uten å ha fått innspill på talen sin fra en eller flere rådgivere. Men hun er, som Thomassen formulerer det, en dedikert forsvarer av klimaet. At hun brenner for saken, kan vi alle være trygge på. Og da er det greit. Ingen har lurt verken henne eller Thomassen.
Det er i beste fall flåsete å mene at Greta Thunberg ikke burde ha sin posisjon fordi hun ikke har Pippi Langstrømpes lystige retorikk. Klimakrisen har et øyeblikkelig behov for sterke stemmer.
Klimaproblemene vil ramme ungdom og fremtidige generasjoner aller mest. Derfor har det utvilsomt sterk effekt at en 16 år gammel jente snakker høyest. Jeg tror Greta Thunbergs alvorlige stemme appellerer vel så godt til politiske ledere og næringslivstopper, som Pippi Langstrømpes skøyende tone.
Det er tross alt ikke bare en hest hun skal løfte.
Når de voksne koker kloden
Kronikkforfatter Åse Thomassen, og mange andre, kritiserer ungdom for å streike for klimasaken. Det sies at ungdommene ikke forstår hvor heldige de er, som får skolegang. Det sies at de burde holde seg i klasserommene.
Det viser en grunnleggende mangel på forståelse for demonstrasjoner som politisk fenomen. Demonstrasjoner brukes av menneskegrupper for å ytre holdninger til bestemte saker. Agendaen bak skolestreikene er klinkende klar: Ungdom streiker for at de voksne ikke skal koke kloden deres.
For å sette det på spissen: Å studere for framtiden er paradoksalt, om framtiden står i klimaproblemenes skuddlinje. Derfor streikes det i skoletiden. Jeg har selv holdt foredrag som klimapilot om klimaendringer for flere tusen ungdommer de siste månedene, og jeg har vært til stede under klimastreikene.
Engasjementet blant ungdommene er ekte. De har fått nok. Dette underbygges for øvrig av en rekke studier, som denne fra forskningssenteret CICERO, som viser større støtte til klimatiltak blant de yngre i befolkningen.
Ikke avfei dem som barnslige
Å legge bånd på harmløse demonstrasjoner av denne typen, fordi man subjektivt ikke støtter engasjementet, er galt på flere måter. Å demonstrere er en viktig del av det moderne demokratiet, og brukes spesielt av ungdom. Mange viktige samfunnsendringer har startet nettopp med demonstrasjoner. Vi bør lytte til demonstrantene hvis vi ønsker et sterkt demokrati, ikke avfeie dem som barnslige.
Og selv om klimastreikenes frontperson ikke heter Pippi, så klarer hun å løfte mye mer enn en hest. Det er en slik helt dagens ungdom trenger.
Det er ingen tvil om hvem som kommer seirende ut i historiebøkene av Thomassen og Thunberg.
Les Åse Thomassens kronikk om Greta Thunberg:
