Sarpsborgs nye politihus på Grålum ble denne uken offisielt tatt i bruk. Justisminister Anders Anundsen (Frp) og lokale polititopper markerte begivenheten med snorklipping og store ord om hvor fint det nye anlegget var. Bygget som sådant er sikkert fint nok – og i særdeleshet Operasjonssentralen, som er et imponerende skue. Det kan jeg selv bekrefte etter å ha fått en privat omvisning av en av Østfold politidistrikts hyggelige og imøtekommende politiadvokater.
Men: Det er en avdeling i politihuset som ikke på noen måte kan sies å ha fått en reell forbedring. Jeg tenker på glattcelleavdelingen.
For å forstå hva en glattcelle er burde det finnes en mulighet for alle interesserte til å få ta en slik i nærmere øyesyn. Og gjerne å prøvesitte den i en times tid. Selv har jeg gjennom 30 år som forsvarsadvokat tilbrakt mange timer på slike celler rundt omkring i det ganske land. Og: Jeg kan ikke forstå at man i 2014 fortsatt bygger cellene som små bunkers:
Glattceller består av et åpent toalett og en gummimadrass på en betongbrisk. Og høye betongvegger som får deg til å føle deg svært liten og hjelpeløs. Ofte må den innsatte vente i mange timer før hun eller han får tilgang til for eksempel en kort røykepause utenfor cella.
LES OGSÅ: Svar fra politimester Thor Bernard Klepper
Sitter alt for lenge
Jeg spurte politimester i Østfold, Beate Gangås hvilke endringer man kunne vente seg på glattcellene. I sitt svar, i Sarpsborg Arbeiderblad,skrev hun blant annet følgende:
En politiarrest er beregnet for korte opphold og innredet deretter. Det betyr at innredningen er veldig spartansk. Det vil den også være i fremtiden. Det legges opp til en moderne arrest når vi nå bygger nytt politihus. Alle cellene vil ha tilgang til dagslys. I tillegg vil det bli installert en klokke slik at de innsatte ikke vil miste begrepet om tid. Det blir også mulighet for musikk på cellen.
Når politimesteren skriver at en glattcelle er beregnet på kun korte opphold så vet hun samtidig at det i praksis daglig skjer til dels grove overskridelser av lovbestemte tidsrammer for opphold på glattcelle.
Dessverre er det ingenting som tyder på at flere ordinære fengselsceller vil komme i overskuelig fremtid og bidra til en merkbar bedring slik at glattcelle kan brukes slik det i utgangspunktet er tiltenkt, nemlig til korte opphold.
De faktiske forhold er nemlig at to av tre sitter for lenge på glattcelle – gjerne mange døgn over tiden.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Torturlignende tilstand
Reglene for opphold i glattcelle er klare: I 2006 ble fristen for fengslingsfremstilling utvidet til 72 timer. Samtidig ble det vedtatt en forskrift hvor det fremgår at man maksimalt skal sitte 48 timer på glattcelle før overføring til ordinært fengsel. Omtrent ukentlig opplever jeg at noen av mine eller andre forsvareres klienter må løslates fordi det ikke finnes ledig fengselsplass. Da har vedkommende utholdt fem–seks døgn i glattcelle. Ofte lenger, til og med.
Dette er på ingen måte et lokalt «Østfold-fenomen». Dette skjer daglig i hele landet og representerer et omfattende og nasjonalt rettssikkerhetsproblem.
Det er ingen overdrivelse å hevde at påtalemyndighetens praksis raskt nærmer seg en torturlignende tilstand. Det er derfor helt på sin plass at Norge flere ganger har fått tildels sterk kritikk av FNs torturutvalg. Men overgrepene mot den enkelte bare synes å fortsette.
Jeg har representert en rekke klienter som har blitt kjørt direkte fra glattcelle til psykiatrisk sykehus. De fleste av disse har ingen problemer med å sitte i et ordinært fengsel. Men glattcellesitting oppleves for mange som særdeles belastende. Det har jeg full forståelse for. Man skal ha en meget sterk psyke for å utholde et slikt opphold. Hvorfor skal det være slik?
Nøyaktig slik de har vært
Politimester Gangås beskriver altså at cellene skulle få dagslys gjennom et vindu. Men det stemmer ikke. Det er riktignok et vindu høyt oppe på betongveggen, men dette har en opak, «frostet» overflate slik at man ikke kan se igjennom det. Et digitalt ur er montert på veggen. Og musikk på cella? Ja, det er visstnok meningen at dette på et eller annet tidspunkt skal søkes iverksatt, men dette fungerer ikke idag.
Utover dette er cellene nøyaktig slik de har vært de siste 20–30 årene. Muligens har ventilasjonen blitt noe bedre. Og det skulle bare mangle. Jeg tenker med gru på alle de stakkars skjebnene som skal måtte utholde både fem og seks døgn i de nye, «moderne» cellene. Så lange opphold er i realiteten snart hovedregelen.
Ingen grunn til selvtilfredshet
Jeg minner om at ingen er skyldig før man er dømt. Det er ofte tilfeldigheter som gjør at man kan havne på en glattcelle. Mistanke om straffbare forhold som i ettertid viser seg å være grunnløs. Hvordan våger rettstaten Norge å behandle i utgangspunktet uskyldige mennesker slik?
Dette er selvsagt ikke arrestforvarernes skyld. Det hjelper ikke at de ansatte som jobber i arresten gjør så godt de kan. Og det er virkelig mitt inntrykk at de gjør det. Den nye sentralarresten er imidlertid meget stor og det innebærer at det blir liten tid å avsette til den enkelte «glattcellesitter».
Bemanningen er ikke økt. Det blir mao en ren oppbevaring av mennesker, hvor den innsatte kun får dekket sitt absolutte minimumsbehov innestengt i en bunkers som er så godt som strippet for stimuli.
Selv ville jeg ikke klart å ha bikkja mi på et slikt sted i mer enn høyst noen timer. En glattcelle er direkte menneskefiendtlig. Dagens glattceller, slik de fortsatt bygges, er intet mindre enn en skamplett på vår rettsstat.
Det er ingen grunn til store ord og selvtilfredshet hva dette forhold angår, hr. Justisminister eller fru politimester! På ingen måte.
Vi er mange som nå virkelig forventer at Justisdepartementet ved dets leder – som forøvrig selv er jurist – tar noen nye og radikale grep slik at man forhåpentligvis kan få stoppet statens egne lovbrudd overfor en ikke ubetydelig gruppe mennesker som rammes hver eneste dag av denne klart ulovlige praksis.
