Hopp til innhold
Replikk

En seier for homokampen

Regjeringens lovforslag om konverteringsterapi er langt fra et tilbakeskritt.

Høyres landsmøte ingress

Norge ligger foran Europa i kampen mot konverteringsterapi, skriver replikkforfatteren. Her avbildet under Høyres landsmøte.

Foto: Lise Åserud

Lovforslaget mot konverteringsterapi vil gjøre Norge til det tredje landet i Europa som forbyr denne praksisen nasjonalt. Vi går like langt eller lenger enn de to andre nasjonene.

Mener Arbeiderpartiets tidligere statssekretær, Kjell Erik Ullmann Øie, at Tysklands og Maltas forbud mot konverteringsterapi er tilsvarende tilbakeslag? Det kan man få inntrykk av når man leser kronikken hans i NRK Ytring.

Jeg er glad for at det nå er sendt ut et forslag på høring om forbud mot konverterings terapi. For Høyre er det viktig å få frem grensedragningene mot juss og menneskerettigheter slik at prøving av en sak kan stå seg i retten. Både nasjonalt og i den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Høyre har programfestet et forbud mot konverterings terapi. Vi vil straffe dem som utfører konverteringsterapi overfor barn og unge, eller overfor voksne som ikke har gitt et reelt samtykke. Det siste hopper Øie rett og slett bukk over, når han på en mindre elegant måte «siterer» regjeringen.

Øie påstår at regjeringen tror at alle som sier ja til å bli utsatt for konverteringsterapi har vår velsignelse. Om han ikke har forstått høringsnotatet, eller skriver usant med overlegg, skal ikke jeg vurdere, men faktum er at regjeringen går inn for å straffe dem som gjennom utilbørlig press får voksne til å la seg undergå «terapien».

Et slikt utilbørlig press kan for eksempel være trusselen om å bli kastet ut av et trossamfunn, misbruk av maktforhold eller utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner – akkurat det motsatte av det Øie hevder vil være lovlig.

Øie skriver også at «får regjeringen det som den vil, vil konverteringsterapi være tillatt om du er fylt 16 og du samtykker». Øies påstander om regjeringens forslag er beviselig feil. Det er ingenting i forslaget som innebærer en lovliggjøring i forhold til dagens situasjon.

Vårt klare utgangspunkt er også at totalforbudet skal gjelde barn som nærmer seg myndighetsalder, i utgangspunktet opp til 18 år. Det er også utgangspunktet for høringsnotatet, og vi ber om høringsinnspill siden lovavdelingen uttrykker noe tvil om handlingsrommet.

Så enkelt er det ikke i en liberal, demokratisk rettsstat.

Høringsinstansens syn på saken vil sikre en best mulig lov til slutt og er helt i tråd med normal høringsskikk.

At en tidligere politiker fra Arbeiderpartiet bidrar til å spre et misvisende bilde av regjeringens politikk er ikke noe nytt, men Øie har sittet i regjering selv, både i Helsedepartementet og i Barne- og likestillingsdepartementet, og vet godt hvordan prosesser med å utarbeide lovforslag fungerer. Derfor er det noe uansvarlig ved Øies argumentasjon når han hevder at regjeringen «gjemmer seg bak jussen».

Dette er nybrottsarbeid. Vi går like langt eller lenger enn Tyskland og Malta, som er de to eneste nasjonene i Europa som har gått inn for å forby konverteringsterapi nasjonalt.

Øie må gjerne kalle det et tilbakeslag for skeives rettigheter, men med det sier han også at land som ikke har et forbud mot konverteringsterapi ligger foran Norge i kampen for retten til å være den man er – det faller på sin egen urimelighet.

Når vi fremmer lovforslag som grunnleggende rettigheter, skal det gjøres på skikkelig måte. Det som gjør at barn og unge skal beskyttes fra konverteringsterapi, nemlig retten til privatliv, selvbestemmelse og religionsfrihet, er også det som forhindrer et totalforbud mot voksne.

Denne regjeringen ønsker ikke at Norge skal bryte verken Grunnloven eller menneskerettighetene.

Øie har helt rett i at politikk handler om prioriteringer, men det handler også om jus, menneskerettigheter og gode prosesser. Det er grunnen til at regjeringen har gjort et grundig forarbeid, slik at forbudet skal stå seg over tid, samtidig som det vil ha en preventiv og normdannende effekt.

Å forby alt man vil til livs med et pennestrøk er kanskje umiddelbart tiltalende, men så enkelt er det ikke i en liberal, demokratisk rettsstat.

Vi skal ha offentlig debatt, vi skal ha høringer og vi skal forstå kompleksiteten i hva vi holder på med. Etter et grundig forarbeid av flere av landets fremste jurister i lovavdelingen går Norge, som det tredje landet i Europa, inn for å forby konverteringsterapi på nasjonalt nivå.

Å kalle det et tilbakeslag for skeives rettigheter er beviselig feil.

Følg debatten: