NRK Meny
Kronikk

En seier for det folkelige engasjementet!

Og takken bør rettes til kvinnene.

Kvinnedagen

Benytt sjansen i dag til å gi en venninne, en søster, en mor en ekstra klapp på skuldrene, skriver Madeleine Schultz om Bent Høies beslutning om at reservasjonsretten ikke skal gjennomføres likevel. Politiet anslo at rundt 10.000 mennesker møtte opp på Youngstorget under markeringen av kvinnedagen 8. mars i år.

Foto: Christensen, Marte / NTB scanpix

I dag morges våknet vi opp til Bent Høies snuoperasjon, reservasjonsretten skal ikke gjennomføres likevel. Det kan virke som den nye regjeringen endelig går sitt eget folk i møte. Samtidig meldes det om at en ny ordning kommer, hva den vil innebære vet vi ikke helt.

LES OGSÅ: Kilder til NRK: – Fastleger skal ikke lenger henvise til abort

Forbereder oss på nye kamper

Før vi slipper jubelen løs på facebookstatuser over hele Norge, er det derfor viktig å være forberedt på nye kamper som måtte komme. Den 1. mai skal vi markere vår tilstedeværelse i den pågående kampen for reproduktive rettigheter, da skal vi igjen løfte parolen om forsvar av abortloven i et tog.

En reservasjonsrett ville satt kvinner som ønsker abort i en særlig utsatt posisjon for skam, i praksis ville den innskrenket kvinners råderett over egen kropp.

Madeleine Schultz

I går kveld arrangerte Kvinnefronten i Norge et idémyldringsmøte for å opprettholde folkepresset som manifesterte seg på torgplasser over hele Norge den 8. mars. For oss har reserversjonretten blitt oppfattet ikke bare som et angrep på loven om selvbestemt abort, men også som et første steg på veien til en reversering av de rettene som vi var med å kjempe frem på 70-tallet.

Kun sju av 159 kommuner i landet sa ja til det omdiskuterte forslaget om å gi fastleger en reservasjons-adgang til halvparten av sine klienter, nemlig kvinnene. Likevel fikk vi høre at det ikke spilte noen rolle for helseministeren hva folket mente, ordningen med reservasjon for fastleger skulle gjennom uansett hva. På et lite møterom hadde vi samlet oss for å klekke ut nye planer mot den øre-døve regjeringen.

LESOGSÅ: Reservasjonsrett er abortkamp
LES OGSÅ: Derfor må vi ha reservajsonsrett

En spade er en spade

Debatten har siden den første høringen jeg deltok på i desember 2013, vært preget av fundamentalister jeg trodde ikke eksisterte lenger og en politisk tåkelegging av det som var selve kjernen i forslaget. En reservasjonsrett ville satt kvinner som ønsker abort i en særlig utsatt posisjon for skam, i praksis ville den innskrenket kvinners råderett over egen kropp. For de aller fleste kvinner var dette åpenbart. Selv ikke det å endre navnet fra reservasjonsrett til reservasjonsmulighet gjorde forslaget mer spiselig, muligheten var en politisk eufemisme. For oss har en spade alltid vært en spade.

Om regjeringens snuoperasjon kan skyldes noen, så må det være oss.

Madeleine Schultz

Som gruppe er kvinner spesielt sårbare når det kommer til reproduktive rettigheter. Men vi er også en gruppe mennesker som er spesielt sterke i vår sårbarhet. Vi har kjempet en tøff kamp de siste hundre årene for de rettighetene vi har i dag, og vi har gjort det med en utvikling som mangler sidestykke i historien. Kvinner har blitt halshugd, mishandlet, fengslet, latterliggjort og isolert for sin kamp mot et likestilt samfunn. Det var naivt av vår egen regjering å signere en avtale som med et pennestrøk skulle frarøve oss en rettighet, det var naivt å tro at det kunne gå ubemerket hen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Skulle bare mangle å lytte til sitt folk

Kvinner over hele landet har børstet støv av sine gamle paroler og samlet seg i forargelse. Beskjeden har vært klar: Vi gir oss aldri! Igjen har vi stått sammen i en felles kamp for vår egen historie, pennen har vært vårt redskap og fellesskapet har vært vår styrke. Om regjeringens snuoperasjon kan skyldes noen, så må det være oss.

Benytt sjansen i dag til å gi en venninne, en søster, eller en mor en ekstra klapp på skulderen.

Madeleine Schultz

De siste månedene har jeg skrevet høringssvar, sittet på stortingsgalleriet, skrevet innlegg, vært over gjennomsnittet til stede på sosiale medier, arrangert møter, deltatt på møter og gått i tog. Jeg har møtt og snakket med kvinner fra hele Norge som alle har forstått dette: et skritt tilbake kan så altfor lett bli fler.

Jeg vil ikke takke regjeringen for at de gjør den jobben de er satt til å gjøre, nemlig å lytte til sitt folk, det skulle bare mangle. Men det finnes noen vi bør takke. Benytt sjansen i dag til å gi en venninne, en søster, eller en mor en ekstra klapp på skulderen. Takk til kvinner over hele Norge for at dere har reist dere, sammen skal vi fortsette å vise norske myndigheter at våre rettigheter er kommet for å bli!