En raskere vei til bedre etterforskning

Politiet må rekruttere medarbeidere fra andre og nye grupper – ikke bare fra dem som kan løpe raskt og bære tungt.

politi

«Politihøgskolen arbeider nå på høygir med å utdanne 720 politibetjenter i året, men det finnes en raskere vei til et bedre politi», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbilde.

Foto: NTB scanpix
Sverre Bromander byline
Leder for Politijuristene i Politi- og lensmannsetaten
Sofie Hove Stene byline
Tillitsvalgt for Samfunnsviterne i Oslo politidistrikt
Replikkvignett

Denne replikken er et svar til professor Johannes Knutssons kronikk «Hvordan måler vi politiets effektivitet?» (29. mars).

Johannes Knutson beskriver et måleregime i politiet, der måltallet blir et mål i seg selv, og hvor man risikerer at samfunnsoppdraget mistes av syne. Evnen til å ta i bruk kunnskap, se nye løsninger og kombinere kunnskap på nye måter er avgjørende for at politietaten skal kunne utvikle seg og møte fremtidens utfordringer. Vi deler Knutsons bekymring for mangel på rett kompetanse på rett sted, og mener det også er en gjeldende utfordring innenfor etterforskning, etterretning og analyse.

Kompetanse

Politihøgskolen arbeider nå på høygir med å utdanne 720 politibetjenter i året, for å støtte opp under målet om en dekning på to polititjenestepersoner per tusen innbyggere. Men etter vårt syn finnes det en annen og raskere vei til målet om et bedre politi.

Manglende kompetanse blant etterforskerne reduserer politiets mulighet til å oppklare.

I en fersk rapport fra Politidirektoratet, «Etterforskningen i politiet – 2013», konkluderes det med at politiet sliter med å rekruttere og beholde kompetent personell til etterforskningsfaget. Etterforskningsenhetene lider av høye turn over-tall, og fagfeltet har lav status blant politifolk. Ved flere enheter er det nyutdannede som jobber med etterforskning av alvorlige forbrytelser, noe de mangler både erfaring og kompetanse for å gjøre. Etterforskere trenger kunnskap om analyse av store datasett, metodekunnskap om hypotesebasert arbeid, innsikt i avhørsmetodikk (intervjuteknikk), kompetanse på å jobbe prosjektbasert, foruten at de må kunne formulere seg skriftlig.

Manglende kompetanse blant etterforskerne reduserer politiets mulighet til å oppklare og straffeforfølge forbrytelser, og svekker rettssikkerheten til innbyggerne i Norge.

Kulturelle utfordringer og nytenking

En av Gjørv-kommisjonens sentrale anbefalinger var at politiet må få ledere som evner å styrke egne og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur knyttet til resultatorientert lederskap. En sentral forutsetning for å kunne drive med slikt lederskap, er at virksomheten bygger på strategisk kompetansestyring. Det innebærer at kompetanse, ikke personellkategori, må være styrende i tilsettingsprosessene. Politianalysen drøfter også grundig og godt mangelen på strategisk kompetansestyring i politiet.

Evnen og viljen til nytenking er dessverre ikke dominerende i politietaten.

En kostnadseffektiv løsning for både politiet og samfunnet for øvrig vil være å åpne for at andre profesjonsgrupper får større tilgang på etterforsker-stillingene i politiet. Det samme gjelder stillinger innenfor etterretning og analyse. Blant samfunnsvitenskapene finnes en lang rekke faggrupper med kompetanse på informasjonsinnhenting og analyse av komplekse data. Sosiologer, statsvitere, sosialantropologer, kriminologer og psykologer er eksempler på fagfolk som har dominerende roller i mange andre lands etterforskningsenheter, og som er i besittelse av den kompetansen en etterforsker trenger. Det er uheldigvis mye som vitner om at politiet er en etat som fortsatt har kulturelle utfordringer. Evnen og viljen til nytenking er dessverre ikke dominerende i den profesjonstunge etaten.

Politiet trenger allerede nå, og vil ikke minst i fremtiden trenge større mangfold når det kommer til sosial bakgrunn, utdanning, erfaring og tenkemåter. Politiet må derfor rekruttere medarbeidere fra mange grupper, ikke bare fra dem som kan løpe raskt og bære tungt.