Hopp til innhold
Kronikk

En politiskandale

At politiet bryter haugevis av lover for å ta et par gram hasj, er mildt sagt rystende.

Narkohunden Odin

Narkotikahunder er svært dyktige til å lukte seg frem til narkotika. Likevel fører hundens markering sjeldent til at man finner ulovlige rusmidler. Dette truer personvernet, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser en av hundene som undersøkte skolen i Florø.

Foto: Marita Aarekol / Bergens Tidende

«Politiets formål med besøket på skolen var å forebygge overtredelse av narkotikalovgivningen.» Slik forklarer politiet deres aksjon med narkotikahund på en videregående skole i Florø. Men selv som en ren forebyggende aksjon, er slik bruk av narkotikahund lovstridig og i strid med Riksadvokatens føringer, instruks fra Justisdepartementet og Politidirektoratet, i tillegg til vedtak i Stortinget.

Nettopp derfor anmelder Elevorganisasjonen i dag Vest politidistrikt for tjenestefeil som følge av hundeaksjonen i Florø.

Politiet har oversett klare føringer om at forebyggende aksjoner ikke skal settes i gang basert på konkrete mistanker til elever.

Tidligere har et enstemmig storting i 2012 uttalt at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene. Dette vedtaket ble i september 2012 fulgt opp av en instruks fra Politidirektoratet om at politidistriktene måtte sørge for samtykke fra alle elever som berøres av en slik aksjon. Da Elevorganisasjonen truet med søksmål i 2013, ga Justisdepartementet en klar instruks til Politidirektoratet om at ordningen med hundesøk på skolene måtte stanses umiddelbart.

Selv mener jeg at aksjonen er så langt utenfor de rammene som gjelder, at den er brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, Barnekonvensjonen, og en straffbar tjenestefeil.

Høy feilmargin

Narkotikahunder er svært dyktige til å lukte seg frem til narkotika. Likevel fører hundens markering sjeldent til at man finner ulovlige rusmidler. Den beste statistikken vi har for resultatene av slike hundemarkeringer, stammer fra da Sydney-politiet fikk utvidet sine fullmakter til å bruke hund i offentligheten. For å kartlegge effektiviteten av tiltaket, måtte politiet registrere alle markeringer. Av 10 000 markeringer fra narkotikahund ledet bare 24 prosent til funn av narkotika.

Aksjonen er i strid med Riksadvokatens føringer, instruks fra Justisdepartementet og vedtak i Stortinget.

At hunden markerer uten at det oppdages narkotika, kan ha mange årsaker. Det kan skyldes at vedkommende har vært i kontakt med et ulovlig rusmiddel tidligere, enten selv eller vært i nærheten av noen som røyker hasj. Men det finnes også andre feilkilder, som at hunden reagerer på ubevisste signaler fra hundeføreren, eller markerer på lukter som ofte forekommer i tilknytning til bruk av narkotika. Bare det at noen har sittet på et bussete før deg med hasj i lomma, kan være nok til å få en godt trent narkotikahund til å markere.

Gapestokk

Folk flest er neppe klar over at markeringer ofte ikke leder til funn. Det innebærer igjen at for de fleste vil en hundemarkering fremstå som et ganske sikkert bevis på at vedkommende det markeres på, har en eller annen befatning med narkotika.

Bare det at noen har sittet på et bussete før deg med hasj i lomma, kan være nok til å få en narkotikahund til å markere.

Stigmaet med å bli markert på er med andre ord stort, selv om den det markeres på kan være uskyldig. Her oppstår derfor noen helt særlige personvernutfordringer. Man kan ikke engang hevde at den som har rent mel i posen ikke har noe å frykte. Dette illustreres godt av en stor, kjent narkotikaaksjon amerikansk politi foretok på motorveien i Florida. Rundt 1500 bilister ventet opptil 45 minutter for å få bilen sin undersøkt av hund. Hundene markerte på i alt 28 biler, men kun i én bil ble det funnet narkotika. Hva de øvrige trafikantene tenkte om fører og passasjerer i de øvrige 27 bilene som ble tatt til side for grundigere sjekk, kan vi lett forestille oss.

For dem som blir tatt, kan man spørre seg hvor nyttig dette egentlig er. De vil bli avslørt foran hele skolen. Det gir en klar gapestokkeffekt, i tillegg til den høyst tvilsomme effekten straff har på ungdom som eksperimenterer med ulovlige rusmidler. Forelegg, utsettelse eller tap av førerkort og påfølgende sosialt utenforskap har neppe reddet mange unge fra rusproblemer, tvert imot. Det er én av grunnene til at regjeringen har satt ned et utvalg for å sørge for avkriminalisering av narkotikabruk.

Støtter anmeldelsen

I likhet med Vestby-aksjonen i 1998, som var utgangspunktet for Riksadvokatens kritikk, innrømmer politiet at bakgrunnen for aksjonen var beslag av narkotika hos ungdommer i området. Politiet har uttalt at det var nødvendig med hele 14 polititjenestemenn for å «rekke over alle elevene på en dag», og det er avdekket at det var avsatt et eget rom til å avhøre elever som ble markert på under aksjonen.

Man kan ikke engang hevde at den som har rent mel i posen ikke har noe å frykte.

Politiet hadde altså lagt opp aksjonen på en måte som de visste kunne lede til markering på elever, til tross for at de påpeker at de har lest Riksadvokatens rundskriv der Politidirektoratets instruks om krav til uttrykkelig samtykke fra elevene er omtalt. De har også ignorert klare føringer om at forebyggende aksjoner ikke skal settes i gang basert på konkrete mistanker til elever.

Samlet sett er dette så alvorlig at det er bra Spesialenheten nå må vurdere om Vest politidistrikt selv har brutt straffeloven.