NRK Meny
Kronikk

En oppskrift på å utvikle spiseforstyrrelser

Den såkalte 5:2-dietten bidrar ytterligere til å legge press på sårbare ungdommer. Vi er i ferd med å miste en generasjon til slanking og selvforakt, og det er på tide å si stopp.

spisevegring

«Det er vanskelig å fatte den ekstreme uansvarligheten det er å fronte en diett hvor faste er en sentral forutsetning», skriver kronikkforfatterne om 5:2-dietten.

Foto: S. (CC BY-NC-ND 2.0) / Flickr

Siden nyttår har den såkalte 5:2-dietten med jevne mellomrom funnet veien til norske mediers søkelys. Dietten der du kan spise hva du vil fem dager i uken og tilnærmet faste to dager skal visst hjelpe på alt fra vekt til risikoen for å få slag.

For oss virker dette nærest som en oppskrift på å utvikle spiseforstyrrelse. Å fronte denne dietten uten tunge innvendinger, slik flere medier har gjort de siste månedene, fremstår for oss ekstremt uansvarlig.

LES OGSÅ: Tine Sundfør: – 5:2-dietten er ikke et mirakel

Den nye folkesykdommen

Tusenvis av unge jenter og gutter sliter med spiseforstyrrelser, alt fra lettere spisevegring til alvorlig anoreksi og bulimi. Omtrent 250.000 nordmenn lider av en form for spiseforstyrrelse i Norge i dag. Over halvparten av norske 15-åringer slanker seg eller synes de bør gå ned i vekt. 50.000 er så syke at de trenger profesjonell behandling. Mange får varige mén. Noen blir aldri friske. Altfor mange ender opp i selvmordsstatistikken. Av de 50 000 som trenger hjelp er det omtrent bare 3500 som fanges opp og får den oppfølgingen de trenger. Spiseforstyrrelser har kort sagt blitt den nye folkesykdommen.

Det første skrittet for mange som utvikler spiseforstyrrelser er nettopp å faste.

Det første skrittet for mange som utvikler spiseforstyrrelser er nettopp å faste. I korte eller lange perioder. Man orker ikke å spise og man får stadig dårligere samvittighet for hvert måltid man unner seg uten å kaste det opp igjen. En av de viktigste måtene for å snu den negative utviklingen i en påbegynnende spiseforstyrrelse er å jobbe inn gode spisevaner og sette faste rutiner. I lys av den erfaringen er det vanskelig å fatte den ekstreme uansvarligheten det er å fronte en diett hvor faste er en sentral forutsetning for «å lykkes».

LES OGSÅ: «5:2-dietten er et blindspor» av Emili Po Valset

Summen av presset på de unge

Det er kanskje mulig å hevde at 15-åringer med normalvekt ikke er i målgruppa for disse slanketipsene. Men 15-åringer på jakt etter å bli tynnere, har en tendens til å suge til seg et hvert tips de kommer over.

Hvis vi lærer opp folk til at der er sunt å faste to dager i uka, hvordan skal usikre ungdommer skjønne at det ikke da må være enda sunnere å utvide til tre dager? Eller fire, fem og seks? Faren for å normalisere sult og faste er stor. For oss høres dette ut som en oppskrift på å utvikle spiseforstyrrelser.

15-åringer på jakt etter å bli tynnere, har en tendens til å suge til seg et hvert tips de kommer over.

Problemet er ikke enkeltoppslag om temaet. Problemet er summen av inntrykk som skapes gjennom flere kanaler. Kombinasjonen av de uoppnåelige skjønnhetsidealene som spres gjennom utallige reklamekampanjer, de grenseløse omtalene av de beste slankekurene og en stadig mer utleverende kultur for selveksponering skaper i sum et stort press på unge mennesker.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Umenneskelig skjønnhetspress

Vi skal ikke være så naive at vi oppfordrer kommersielle selskaper til å skape et mer romslig skjønnhetsideal eller benytte seg av mindre retusjerte modeller. Derimot er det mulig for både politikere, journalister og frivillighet å bidra til å skape friområder fra det kroppspresset som til daglig hviler på unge mennesker. Det handler om å bidra til å skape idealer med rom for ulikhet, til å gjøre ungdom i stand til å gjennomskue kommersielle budskap som er designet for å få oss til å føle oss dårligere og det handler om sette grenser og si at noen arenaer skal være frie fra reklameindustrien.

Vi oppfordrer landets journalister til å ha i tankene de tusenvis av ungdommene som sliter med sitt eget kroppsbildet.

Gjennom vårt arbeid i Sosialistisk Ungdom forsøker vi å ha kontinuerlig fokus på hvordan reklameindustrien påvirker oss og hvilke urealistiske forventninger til kropp og utseende som ungdom må forholde seg til hver eneste dag. Slik håper vi at vi kan gi ungdom noen verktøy som kan gjøre dem bedre rusta til å stå i mot det umenneskelige skjønnhetspresset de bombarderes med fra alle kanter. Vi veit at mange andre organisasjoner jobber med det samme. Men ungdomsorganisasjoner kan ikke dra lasset aleine. Derfor oppfordrer vi landets journalister til ha de tusenvis av ungdommene som sliter med sitt eget kroppsbildet i bakhodet neste gang man skriver om den neste mirakelkuren eller vidunderdietten.

Til slutt er det selvsagt et politisk ansvar å sørge for at ikke alle arenaer i samfunnet skal overtas av kommersielle krefter. For eksempel er det flere kommunestyrer som de siste årene har valgt å selge ut byrommet til private aktører. Men å ofre ungdoms mentale helse for noen ekstra kroner i kommunekassa kan vise seg å bli dyrt. Vi er i ferd med å miste en generasjon ungdommer til slanking og selvforakt. Det er på tide å si stopp, før det er for sent.