En norsk karbonrevolusjon

Dette er noe av viktigste Norge kan gjøre for klimaet. Derfor må regjeringen handle nå.

Klemetsrud

EU venter på Norge: Regjeringen må vise at vi mener alvor med CO2-fangst- og lagring, skriver kronikkforfatterne. Her fra anlegget på Klemetsrud i Oslo.

Foto: Svein Nordrum / NTB Scanpix

5. september kommer EUs energi- og klimakommisær Miguel Arias Cañete på eget initiativ til Norge for å snakke med norske aktører om vår satsing på CO2-fangst.

På dette toppmøtet har regjeringen én ting å gjøre:

De må overbevise Cañete om at Norge mener alvor med CO2-fangst, og at de vil gå foran og realisere de norske fullskalaprosjektene for fangst og lagring av CO2.

Beskjeden fra FNs klimapanel er klar og tydelig: innen 2030 må verden halvere CO2-utslippene om vi skal unngå skadelig global oppvarming.

Utslippskutt må komme raskt på alle samfunnsområder.

Vi kan miste avgjørende tid for å kutte en femtedel av utslippene våre.

Industrien er utslippstung

Norsk industri er en viktig, men utslippstung sektor. Og vi ligger langt bakpå.

Industriproduksjon står for i overkant av 20 prosent av klimagassutslippene i Norge og verden forøvrig.

Samtidig vil verden trenge aluminium, sement og gjødsel fremover. Selv med god sirkulærøkonomi vil noe avfall måtte brennes.

Derfor må vi så raskt som mulig få frem produksjonsmetoder med nær null utslipp, og vi må realisere CO2-fangst og lagring.

Dette gir rom for vekst og nye industriarbeidsplasser i Norge.

Kan bli lokomotiv for lavutslipp

Satser vi nå, kan Norge etablere seg som et industri-lokomotiv for lavutslippssamfunnet og bidra med en klimaløsning som vil være avgjørende på verdensbasis.

De to norske prosjektene, avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo og sementfabrikken i Brevik, er de første i verden som kan realisere store utslippskutt i sine bransjer, og der CO2 transporteres til lager i Nordsjøen.

Lageret åpner for at industribedrifter i Norge og Europa kan kjøpe seg lagringsplass.

Prosjektet er derfor avgjørende for å kunne skalere opp teknologien på europeisk nivå raskt nok til å nå klimamålene.

Norcem

Sementfabrikken i Brevik er blant de første i verden som kan realisere store utslippskutt i industrien.

Foto: Norcem

EU venter på Norge

Dette har ikke gått EU hus forbi. CO2-fangst og lagring er ett av seks områder det satses på. EUs klimakommisær Miguel Arias Canete har derfor tatt initiativ til et møte i Norge torsdag 5. september, for å snakke om hvordan man kan få fart på byggingen av CO2-fangst og -lagringsprosjekter i Europa.

Den norske infrastrukturen er en viktig del av EUs plan for å oppnå dette.

Ved at det fattes investeringsbeslutning for fullskalaprosjektet med CO2-lager i Nordsjøen, åpnes det for at nye og pågående prosjekter fra Europa kan starte detaljplanleggingen for å knytte seg til lageret.

Dette vil gi inntekter til lageret slik at enhetskostnaden for lagring går ned.

For hvis Norge er først med å etablere CO2-lager og infrastruktur, er det all grunn til å anta at EU vil ta i bruk fasilitetene, gitt ambisjonene de har for reduksjon i klimagassutslipp.

Regjeringen må overbevise om at Norge mener alvor med CO2-fangst.

Kan bli norsk konkurransefortrinn

Det er avgjørende for både Norge og EU å få til en omstilling til lavutslippssamfunnet som både sikrer og skaper jobber og næringsutvikling.

Dette gir rom for norsk vekst og nye industriarbeidsplasser i Norge, og det gir norsk næringsliv og industri nye muligheter.

Både nasjonalt og globalt kan vi forvente strengere krav til lave utslipp fra industriprodukter, som for eksempel metaller og betong.

Da kan det bli et betydelig konkurransefortrinn for norske industribedrifter at de kan levere produkter med svært lave utslipp.

USA er interessert

De planlagte norske prosjektene er unike i verdenssammenheng.

De vil gi svært verdifull erfaring teknisk, operasjonelt, kommersielt og regulatorisk. Det vil bygge tillit til CO2-fangst og lagring og redusere risiko for kommende prosjekter.

En rekke aktører i EU, både Sverige, Storbritannia og Nederland og USAs energidepartement har uttrykt stor interesse for det norske fullskalaprosjektet.

De venter på at et lager skal etableres. Med flere anlegg vil man få erfaring og redusere kostnader.

Dette har man oppnådd med stor suksess innenfor fornybar energi og batterier gjennom målrettet satsing fra myndigheter som har turt å se langt nok fram.

Norge kan bli et industri-lokomotiv for lavutslippssamfunnet.

Grip sjansen!

La oss være helt tydelig om alvoret: Dette handler om å kutte en femtedel av utslippene.

Hvis ikke Norge går foran og realiserer sine planer for CO2-fangst og lagring som klimaløsning, mister vi avgjørende tid og momentum i arbeidet med å kutte utslippene både nasjonalt og globalt.

For industrien er teknologien i mange tilfeller den eneste kjente løsningen vi har. Vi har knapt tiden og veien når det gjelder å skalere opp CO2-fangst og -lagring som global klimaløsning.

Dette er noe av viktigste Norge kan gjøre for klimaet.

Det koster å gå foran. Verken bedrifter eller kunder kan betale for denne omstillingen alene. Derfor er det helt avgjørende at fellesskapet tar mesteparten av kostnaden for de to første fangstprosjektene og lageret.

Regjeringen bør derfor gi tydelige signaler til EUs klimakommisær om at de vil sørge for at det fattes en investeringsbeslutning om begge fullskalaprosjektene i Norge i 2020.

Da kan vi sammen levere en klimaløsning verden trenger.

Samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og skaper nye.