Hopp til innhold
Kronikk

En nasjon av bestillere

Hva skjer om vi ikke lærer barna våre programmering?

Koding i Estland

Har vi råd til å ikke lære barna våre programmering av datamaskiner? Bildet er fra Estland, der førsteklassinger får undervisning i enkel programmering.

Foto: INTS KALNINS / Reuters

På 1700-tallet var det utenkelig at snekkere, malere og murere skulle lære seg å lese og skrive. Hvilket løft det må ha vært å drive frem et skoleverk der alle fikk lære seg lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter! Det må ha kostet enormt.

I ettertiden er det vanskelig å tenke seg et samfunn uten denne delte kompetansen. Så ineffektive vi hadde vært, så mye kunnskap vi har delt, så mye vi har innovert. Men det er ikke gitt at det skulle gå sånn. At vi skulle ta den store kostnaden med å lære alle og enhver å kommunisere, lagre og dele informasjon gjennom det skrevne ord.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Potensialet i programmering

Nå ser vi at nye språk gror frem, med like stort potensial for å skape utvikling, deling av kunnskap og funksjoner som kan heve alle dimensjoner av samfunnet. Vi snakker om programmering. Om programmering av datamaskiner. Og igjen ser vi et potensial som ligger latent. Vi trenger folk med ulike perspektiver, bakgrunner, ambisjoner for å kunne dra nytte av mulighetene koding gir.

Hva skjer om vi som samfunn bare vil ha alt til å virke? Jo, vi mister muligheten til å innovere på egne betingelser.

For hva skjer om vi ikke klarer dette? Hva skjer om vi som samfunn bare vil ha alt til å virke? Jo, vi mister muligheten til å innovere på egne betingelser.

Ina Blom, professor i kunsthistorie, er en av dem som har sett for seg en situasjon der vi blir en nasjon av bestillere, der selve programmeringen foregår andre steder. I Klassekampen skriver hun:

«Teknisk utvikling foregår ikke i et sosialt vakuum, og slike modeller kan ha gjenklangi fenomener utenfor det snevert tekniske. (...) Computerteknologiens algoritmer og mikrotemporaliteter fungerer dermed som en slags kulturell underbevissthet ingen egentlig har adgang til – med unntak av de mytologiserte hackerne og programmererne.»

LES OGSÅ: Intervju med kronikkforfatterne

Hvor kommer alt det nye fra?

Om vi ser rundt oss; hvor kommer alt det nye fra? Alle nye ting som for ti år sida ikke gikk an å forestille seg en gang. Det er apper som kan hjelpe oss med alt, nettspill som er mer komplekse enn en bok, GPS-tracking av hvor du er alltid, muligheten til å snakke med alle alltid.

Alt kommer fra kode i programmer av ett eller annet slag. Programmering er et enormt felt som dekker alt fra kunst til underholdning til finans til vitenskap. Det er programmering som skaper framtida! Den vakre sølvpapirglinsende framtida!

Programmering krever god teknikk, kjennskap til fortida og en drøm om framtida. Er ikke det det samme som kreves for å bli en god kunstner?

Det er venta enda høyere søkertall enn i fjor på kreative fag som kunst, arkitekt, grafisk design, interiørdesign, teater. Norsk ungdom vil helt klart være kreative. De vil skape framtida. De glemmer at programmering er et kreativt fag.

Programmering krever god teknikk, kjennskap til fortida og en drøm om framtida. Er ikke det det samme som kreves for å bli en god kunstner?

Vanskelig å finne i dag

Det er vanskelig å få tak i flinke programmerere i dag. Det er i det hele tatt vanskelig å finne programmerere, og å finne noen som er geniale og visjonære er nesten helt umulig. Er det derfor Norge gjør det dårlig på Europas innovasjonsindekser? Er det derfor antallet unge gründere går ned? På samme måte som barn får prøve all slags kreative kunstarter på barneskolen må de få teste programmering. Hvordan skal de ellers vite om programmering er noe for dem?

Hvor lenge må vi vente at regjering og storting og departement og direktorater gjør programmering til et skolefag igjen?

Hvor lenge må vi vente at regjering og storting og departement og direktorater gjør programmering til et skolefag igjen? Selv om stortingsmeldingen om hindre for digital verdiskaping helt klart sier at elever skal lære mer programmering, så kan det nok ta tid før programmering er et skolefag.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Har vi råd til å la være?

Ressursene finnes allerede. Det finnes egne kurs i koding på norsk, gratis programmer og et fagmiljø som vet hvor viktig det er å dele denne kunnskapen med nye generasjoner. Gjennom nylig oppstarta initiativer som Lær kidsa koding! og Kodeklubben, kan skoler ganske enkelt få lagt til rette, slik at deres barn er av dem som møter fremtida med Kodekunnskap i sekken.

Har vi råd til å la være?