Analyseselskapet NIVI har på oppdrag fra NRK laget en skisse til hvordan kommunekartet kan se ut etter omfattende sammenslåinger.
Men hvordan vil vår kommunestruktur se ut sammenlignet med andre land i Europa, og hva vet vi fra forskning om virkninger av store kommuner?
LES OGSÅ: Utsira-ordføreren: Jeg frykter et regjeringsskifte
Norske kommuner er ikke små
I europeisk sammenheng er norske kommuner mellomstore, målt i folketall.
Hvis vi ser på EU-landene og Norge, Island og Sveits så er gjennomsnittsstørrelsen målt ved innbyggertall vel 5000, mens gjennomsnittet for Norge er cirka 11.000.
Målt i areal er Norge naturlig nok blant de land som har størst kommuner. Dersom antall kommuner reduseres fra dagens 428 til vel 100, slik det nå er foreslått, vil Norge få de klart største kommunene i Europa i utstrekning. De vil være dobbelt så store som de svenske kommunene, som i dag er størst målt etter areal.
Målt etter folketall vil Norge være blant de fire landene som har størst kommuner, sammen med Storbritannia, Litauen og Danmark. Nesten alle andre land i Europa med vår størrelse har også et folkevalgtstyrt «fylkesnivå» mellom kommunene og staten.
Den danske kommunereformen
Det er vanlig å påstå at større kommuner gir lavere kostnader og bedre kvalitet på kommunale tjenester, mindre byråkrati og bedre folkestyre. Det vi vet indikerer det motsatte. Undersøkelser av de senere års sammenslåinger i Norge viser ingen besparelser verdt å nevne. Den store danske kommunereformen i 2007 reduserte antall kommuner fra 273 til 98. Forventningene om besparelser er ikke innfridd. På kort sikt ga sammenslåingene ekstrakostnader.
Den opprinnelige begrunnelsen for at vi har kommuner, er at innbyggerne selv skal ha innflytelse på velferdstjenester og lokal utvikling. Mulighetene til å medvirke i styring, klage, få innsyn i saker og riktig person i tale er enklere i små enn i store kommuner. Det sier folk når vi spør dem. Valgdeltagelse og tillit til folkevalgte er også størst i små kommuner. Etter den danske kommunereformen, har byråkratiet vokst og fått økt innflytelse. Antallet folkevalgte er redusert fra 4600 til 2500.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ikke-dokumenterte påstander
Hva med kvaliteten på tjenestene? Dette er vanskelig å vurdere, men det er mange undersøkelser om hva innbyggerne selv mener. For de viktigste kommunale tjenestene – utdanning og oppvekst, pleie- og omsorg og helsetjenester – er innbyggernes tilfredshet vesentlig høyere i de minste kommunene og synker med økende kommunestørrelse. Dette gjelder i særlig grad eldreomsorg.
Det er vanlig å hevde at større kommuner gir bedre rekruttering, barnevern og næringsutvikling. Slike forhold varierer selvsagt mellom kommunene, men det er ikke dokumentert at store kommuner klarer dette bedre enn små kommuner.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Hvem vil ha større kommuner?
En del virkninger av større kommuner er til fordel for noen interesser og til ulempe for andre. Små kommuner overlater i langt mindre grad kommunale tjenester til store kommersielle bedrifter. Markedet der blir også for lite for dem.
NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) har de siste årene vært den sterkeste pådriveren for større kommuner.
Videre er det enklere og mer oversiktlig for statlig byråkrati å styre kommunene og deres tjenester med færre kommuner. Statlige direktorater er pådrivere for å få større kommuner.
FØLG DEBATTEN: NRK Valg på Facebook
Interkommunalt samarbeid
På områder med stordriftsfordeler og behov for større fagmiljøer er det vanlig med interkommunalt samarbeid. Slik er det i alle kommuner og i de aller fleste land. Påstander om at små kommuner gir så mye interkommunalt samarbeid at det undergraver demokratiske styring av tjenestene brukes som argument for sammenslåinger.
Den siste store undersøkelsen av interkommunalt samarbeid konkluderer med at omfanget ikke bidrar til forvitring av kommunene. Dessuten deltar store kommuner mer enn små kommuner i interkommunalt samarbeid.
På tvers av folkemeningen
Stortinget vedtok i 1995 at kommuner ikke skal slås sammen med andre dersom kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming går imot. De borgerlige partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre har i sine programmer gått bort fra frivillighetsprinsippet. De går inn for at det skal bli færre og større kommuner, og at Stortinget kan vedta sammenslåing selv om kommunene går imot. Ap, Sp og SV har fortsatt programfestet at innbyggerne i kommunen skal avgjøre. Skillet mellom de rødgrønne og de borgerlige er klar.
En nylig gjennomført meningsmåling viser at 66 prosent av befolkningen mener dette skal bestemmes lokalt. Bare 20 prosent mener at Stortinget skal bestemme. En eventuell ny borgerlig regjering vil få mandat til å starte sammenslåing selv der kommunene er i mot, og til å avvikle fylkeskommunen.
Stortingsvalget avgjør om vi skal fortsette dagens linje med relativ forsiktig endring av kommunestrukturen basert på frivillighetsprinsippet, eller om det også skal settes i gang tvangssammenslåing.
Det siste vil gi så fundamentale samfunnsendringer at vi her bør stå overfor et hovedtema i valgkampinnspurten.
