NRK Meny
Kronikk

En milliard til mose, maur og mennesker

For å ta vare på mangfoldet i de norske skogene må politikerne sette av en milliard i året.

Trude Myhre i skogen

De eldste og mest mangfoldige skogene er blitt sjeldne i Norge. Nå må vi ta vare på det vi har igjen, skriver kronikkforfatter Trude Myhre (avbildet i skogen i forbindelse med programmet "Min natur" på NRK1).

Foto: Arne Nævra

Hule trær, fargerike sopper, merkelige insekter og travel tromming fra en hakkespett: Når skogen er rik på små og store arter er den også rik på opplevelser. Men dessverre: De eldste og mest mangfoldige skogene er blitt sjeldne i Norge. Nå må vi ta vare på de vi har igjen. Derfor trenger vi en årlig milliard til vern av gamle skoger – til beste for både mose, maur og mennesker.

Lite naturskog i Norge

Visste du egentlig at vi lager fuglekasser fordi vi har så få gamle trær igjen? At biologer nå «veteraniserer» trær for at artene i skogen skal overleve? Og at kun 2,4 prosent av skogene våre er eldre enn 160 år?

I programmet «Min natur» på NRK1 kan du se skogforkjemperne Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet og meg, skogbiologen fra WWF Verdens naturfond snakke om hvordan det står til med naturskogen. Dessverre står det ikke så bra til. Norge har ekstremt lite gammel naturskog. Halvparten av de utrydningstruede artene lever i skogen og de sliter i mangel på gamle og døde trær.

De aller fleste av trærne våre rekker aldri å bli gamle og dø, mette av dage.

Tre fjerdedeler, altså hele 75 prosent av skogene våre er flatehogd og gjort om til granplantasjer. Kanskje har du vært på tur og sett ekstremvarianten: Skoger der trærne står på tette geledd, med bakken dekket av barnåler som tar kverken på det meste av liv.

En slik granåker er som en ørken for alle artene som levde i skogen opprinnelig, og som er avhengig av en variert naturskog med trær i alle aldre, og døde trær i ulike stadier av nedbrytning. Arter som er tilpasset variasjonene i naturskogen, med gamle og hule trær, levende og døde furutrær som har brent eller spesielt grove døde trestammer på bakken, sliter med å overleve når skogene blir omgjort til granplantasjer.

Bare 30–40 gamle grantrær igjen

Noen tror at trær som råtner i skogen er sløsing med ressurser. De er nok ikke klar over at døde trær, og det yrende livet i dem, spiller en veldig viktig rolle i skogen. Mer enn 6000 ulike arter lever sine liv i døde trær! Svenske forskere har vist at naturskog med gamle og døde trær har flere rovinsekter som kan holde granbarkbillene i sjakk. De spiser altså de samme billene som skogeiere frykter besøk av i sine plantasjeskoger.

I programmet Ekko på NRK P2 kunne du nylig høre biolog Magne Flåten fra Sabima fortelle hvordan trær kunstig må gjøres gamle for at arter skal overleve. Så dårlig står det altså til i skogen at forskere kunstig skaper gamle trær fordi det er en mangelvare. På samme måte har du og jeg vokst opp med behovet for å lage fuglekasser, nettopp fordi systematisk tømmerhogst hindrer trærne å bli så gamle at hakkespettene kan hakke seg et sted å bo.

Både veiløs skog og skog som aldri har vært flatehogd er livsviktig for de utrydningstruede artene.

Midt i Trillemarka naturreservat, på grensa mellom Sigdal og Numedal i Buskerud, står det som sannsynligvis er Nord-Europas aller eldste nålevende store grantre. Det er anslått å være 536 år gammelt. Det vil si at grantreet begynte å spire i 1480. Det er samme år som den portugisiske oppdageren Ferdinand Magellan ble født, og tre år før Martin Luther kom til verden. Ifølge forskeren Kent Olaf Storaunet ved NIBIO finnes det bare rundt 30–40 slike eldgamle grantrær igjen i Norge.

De aller fleste av trærne våre rekker aldri å bli gamle og dø, mette av dage. Det vanlige er å hogge dem når de er mellom 60 og 100 år. Det betyr at mesteparten av dagens skog hogges når trærne er i «konfirmasjonsalder». Bare 2,4 prosent av skogene våre er eldre enn 160 år. Det er skremmende lite når vi vet at en gran kan bli mer enn 500 år, en furu opp mot 900 år og eik over 1000 år. Og det gjør det lett å forstå at arter som kun lever i gamle og døde trær har få steder å overleve.

Pengene mangler

Her i landet har forskerne vist at villmarkspreget skog har like store miljøverdier som man finner i nasjonalparker og naturreservat. Både veiløs skog og skog som aldri har vært flatehogd er livsviktig for de utrydningstruede artene. Akkurat slike skoger må vi bli flinkere til å ta vare på. Derfor var det en stor dag da Stortinget i fjor vedtok at skogvernet skal økes til ti prosent. Men jammen er det langt fram. I dag er under tre prosent av den produktive norske skogen vernet. Det er mye mindre enn våre naboland og mange av verdens aller fattigste land.

Så dårlig står det altså til i skogen at forskere kunstig skaper gamle trær fordi det er en mangelvare.

Heldigvis er det lite konflikter rundt skogvern i Norge. Det skyldes et system der skogeiere selv kan melde inn områder som myndighetene kan verne. Forutsetningen er at skogeiere får rask og rettferdig erstatning for den skogen som vernes. Det er derfor skogene trenger en milliard.

Mange skogeiere er villige til å la de gamle, verdifulle skogene stå–men de færreste vil gjøre det uten at staten gjør opp for tapet av skogenes tømmerverdier. Om klima- og miljøminister Vidar Helgesen vil gjøre som Stortinget har bedt om, må han følge opp vernevedtaket med de pengene som trengs. Og han bør gjøre det i år. En ting er nemlig sikker: Om skogene hogges er muligheten borte.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter