Det er ikke ofte en avgift blir borte. Og når en avgift først er fjernet, kommer den sjelden tilbake. Mange nordmenn vil merke det nye statsbudsjettet på sin lommebok. Vinnerne er de som jobber, de som arver mye og de som sparer til bolig. Taperne er familier hvor den ene er hjemmeværende eller har lav inntekt.
Arveavgiften, som har eksistert i 222 år, blir foreslått fjernet i det nye statsbudsjettet. Det skal bli gratis å arve. Dette er en av de mest oppsiktsvekkende nyhetene i årets budsjett. Det var godt kjent at den nye regjeringen ville jobbe for en reduksjon i arveavgiften, men når de fjerner den helt, er dette et grep som vil gå inn i historiebøkene.
KJAPT OPPSUMMERT: Her er endringene i statsbudsjettet
Har vært omstridt
Arveavgiften har vært omstridt. Den føles urettferdig fordi mange ser på den som en dobbel beskatning, men den har også skapt økonomiske dilemmaer og problemer folk ikke har ønsket eller bedt om: Mange har arvet eiendom eller en familiebedrift de ønsker å beholde, men ikke hatt penger til å betale arveavgiften – uten først å selge det de har arvet.
Denne problemstillingen ser nå ut til å bli en saga blott, og derfor er det mange nordmenn som jubler i dag. Alle som vil gi store forskudd på arv, rådes til å vente til 2014 for å unngå arveavgiften, og deretter kan du trolig stryke ordet fra vokabularet for godt.
Når det er sagt, har arveavgiften en positiv fordelingseffekt. Avgiften rammer dem som har mye og går i andre omgang til dem som har lite. Mitt personlige synspunkt er at det hadde vært tilstrekkelig med et fribeløp på én million kroner pr forelder, slik den avgåtte regjeringen foreslo. Da ville de aller fleste familier unngått arveavgift i sin helhet, mens de virkelig rike fortsatt måtte betale en andel av arven til staten.
Det skal lønne seg å jobbe
Det blir ikke bare mer gunstig å arve, skatten på arbeidsinntekt settes også ned. Skatten på alminnelig inntekt reduseres fra 28 til 27 prosent. Samtidig økes trygdeavgiften med 0,4 prosentpoeng, så den reelle effekten av skattelettet blir på i overkant av en halv prosent. Reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt er likevel et viktig signal om at det skal lønne seg å jobbe.
Dette skjer samtidig med at regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2. Dermed blir de mest åpenbare taperne i årets statsbudsjett, ektepar der én av partene har lav eller ingen inntekt. Skatteklasse 2 har vært en fordel for anslagsvis 140.000 ektepar med stor forskjell i inntekt, typisk hvor den ene partneren er hjemmeværende. Fjerning av skatteklassen vil utgjøre inntil cirka 13 000 kroner mer årlig for dem som rammes. Jeg liker tanken om å motivere hjemmeværende kvinner til å komme ut i arbeid. Dette er et forslag som i større grad kan bidra til likestilling og integrering.
Sammen med den nye uførepensjonen som innføres fra 2015, hvor det skal bli mer lønnsomt for uføre å jobbe mer hvis de er i stand til det, er det ikke lenger noen tvil om i hvilken kurs myndighetene har staket ut.
Mer gunstig å spare til bolig
For unge som drømmer om egen bolig, er økte BSU-grenser en kjærkommen nyhet. Regjeringen ønsker å øke beløpsgrensen for årlig sparing fra 20 000 til 25 000 kroner, med et tak på 200 000 kroner totalt, en økning på 50 000. Det gjør det mer gunstig å spare til bolig, og det er gledelig å se at gapet mellom BSU-grensene og egenkapitalkravet som mange unge sliter med, blir mindre. Tiltaket er rettferdig og sosialt fordi det gir like muligheter til alle, uavhengig av foreldre og besteforeldres økonomi.
Jeg spør meg likevel om unge vil greie å benytte seg fullt ut av de nye BSU-grensene? For selv om tiltaket vanskelig kan sees på som annet enn positivt, så har mange studenter blitt svært skuffet i dag. Forslaget om 11 måneders studiestøtte i stedet for dagens 10 ligger ikke lenger inne i statsbudsjettet, og dermed ligger det ikke an til særlig bedring i studentenes økonomi. Både for studenter og unge arbeidstagere er det krevende å spare 25 000 kroner i BSU hvert år, til tross for et hyggelig skattelette året etter.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Hva med annen sparing?
Å stimulere til sparing i form av skattelette er et tiltak som viser seg å fungere godt. Derfor er det også viktig at de blå-blå følger opp sitt løfte om å forbedre skattereglene for privat pensjonssparing. Dette legges det ikke opp til i årets statsbudsjett. Det er umulig å gjøre alt på tre uker, men ettersom sparebehovet til fremtidig pensjon har blitt større etter endringene i folketrygden, må også myndighetene her premiere privat langsiktig sparing.
Arbeidsgiver kan imidlertid spare mer for deg i pensjon fra nyttår. Regjeringen varsler en betydelig økning av grensene for hvor mye arbeidsgiver kan spare i innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger.
Her vil det imidlertid være stor forskjell avhengig av hvor du jobber. Noen arbeidsgivere sparer lovens minimum på 2 prosent av lønn, mens andre vil legge seg på maksimalgrensene på 7 prosent av lønn opp til 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Mange vil derfor fortsatt ha stort behov for å spare til pensjon på egenhånd, og det er viktig at regjeringen følger opp løftene som er gitt om en bedre IPS-ordning for privat pensjonssparing. Det må innebære både høyere sparegrense, men også bedre skatteincentiver slik at dette blir en lønnsom ordning.
Da vil ikke bare boligsparing, men også pensjonssparing kunne bli en folkesport.
